Forbrukerkjøpsloven § 13 med lovkommentar

Forbrukerkjøpsloven § 13 med lovkommentar

Forbrukerkjøpsloven § 13 slår fast hva som er hovedvirkningen av at risikoen for tingen går over på forbrukeren. Etter risikoens overgang består forbrukerens betalingsplikt uansett om tingen senere går tapt, skades eller minskes som følge av en hendelse som ikke beror på selgeren. Bestemmelsen har sin parallell i kjøpsloven § 12.


Den viktigste rettsvirkning av risikoens overgang er at forbrukerens betalingsplikt ikke faller bort ved at tingen senere skulle gå tapt, skades eller minskes som følge av en hendelse som ikke beror på selgeren. Det er også andre bestemmelser i loven som knytter virkninger til tidspunktet for risikoens overgang:

  • § 18 første ledd: Tidspunktet for mangelsbedømmelsen
  • § 18 annet ledd: Anvendelsen av den særlige bevisregelen
  • § 37 annet ledd: Den særlige prisberegningsbestemmelsen

Risikobegivenhetene

Ordlyden «går tapt, skades eller minskes» sikter først og fremst til fysisk ødeleggelse av tingen, både kvantitativt og kvalitativt. Ordlyden begrenser seg imidlertid ikke kun til fysisk ødeleggelse.

Det er antatt at bestemmelsen også omfatter de tilfeller der tingen går tapt som følge av tyveri, se NU 1984: 5 s. 216. En forutsetning er selvsagt at tyveriet ikke beror på forsett eller uaktsomhet fra selgerens side, se under.

Hendelse som ikke beror på selgeren

For at § 13 skal komme til anvendelse slik at forbrukerens betalingsplikt består, forutsettes det at tapet, skaden eller minkingen skjer som følge av en hendelse som ikke beror på selgeren.

Dette er videre utdypet i Ot.prp. nr. 80 (1986-87) s. 56 sp. 2: «Dette innebærer for det første at kjøperen må betale kjøpesummen dersom han selv (eller hans folk) er skyld i eller har voldt ødeleggelsen. For det andre faller ikke betalingsplikten bort om årsaken er en tilfeldig hending, f eks hvor tingen brenner opp eller går tapt i forbindelse med et forlis. Det samme gjelder når man ikke kan fastslå årsaken til at tingen er kommet bort».

Hvis tingen går tapt, skades eller minskes etter risikoens overgang og dette beror på selgeren, faller forholdet utenfor bestemmelsens anvendelsesområde. Det gjelder også de tilfeller der forholdet kan føres tilbake til personer som kan identifiseres med selgeren etter reglene om kontraktshjelperidentifikasjon. Spørsmålet om betalingsplikt og virkningene for øvrig må da avgjøres ut fra andre regler.

Dersom selgerens forhold har sammenheng med oppfyllelsen av kjøpet, foreligger et kontraktsbrudd. Forbrukeren kan da gjøre gjeldende de vanlige kjøpsrettslige virkningene av mangler, jf. § 18 tredje ledd.

Dersom selgerens forhold ikke har sammenheng med oppfyllelsen av kjøpsavtalen, har det skjedd en mer tilfeldig skadeforvoldelse. Forbrukeren må da basere sitt krav mot selgeren på de alminnelige regler om erstatning utenfor kontraktsforhold

Import- og eksportforbud

Hvis forbrukeren ikke får tilgang til tingen eller kan bruke den som forutsatt som følge av at vedkommende rammes av et import- eller eksportforbud, reguleres ikke virkningene av dette av bestemmelsen, se Ot.prp. nr. 80 (1986-87) s. 57 sp. 1 og NU 1984: 5 s. 216. Dette tilfellet faller ikke inn under lovens ordlyd, da det ikke er tale om at tingen «går tapt, skades eller minskes».

Offentlig beslag

Tilfeller der tingen beslaglegges av offentlige myndigheter, faller heller ikke inn under formuleringene i § 13.

Det kan spørres om bestemmelsen likevel bør anvendes analogisk der slike situasjoner skulle oppstå. Spørsmålet løses antagelig best med utgangspunkt i avtalen og en vurdering av hvem som er nærmest til å bære risikoen for det aktuelle inngrepet.

Kombinasjon av en hendelse som beror på selgeren og en tilfeldig hendelse

Det kan forekomme tilfeller der tingen etter risikoens overgang går tapt, skades eller minskes som følge av en kombinasjon av en hendelse som beror på selgeren og en tilfeldig hendelse. Disse tilfellene omtales gjerne som casus mixtus.

Loven regulerer direkte kun risikospørsmålet der hendelsen ikke beror på selgeren, og åpner muligheten for å frita kjøperen for risikoen i samsvar med læren om casus mixtus. Den nærmere avgrensningen er overlatt til rettspraksis, jf. Ot.prp. nr. 80 (1986-87) s. 56 sp. 2.

Følgen av at selgeren har risikoen

Forbrukerkjøpsloven § 13 tar sikte på å regulere situasjoner der forbrukeren har overtatt risikoen. Bestemmelsen gir av den grunn ingen direkte veiledning om stillingen der selgeren fortsatt har risikoen.

Om denne situasjonen fastslår Ot.prp. nr. 80 (1986-87) s. 57 sp. 1 følgende:

«Dette reguleres av reglene om ansvar for kontraktsbrudd. Dersom tingen f eks ødelegges ved en tilfeldig hending før risikoen er gått over, vil det kunne føre til at leveringen blir forsinket, slik at kjøperen kan gjøre gjeldende krav i h t §§ 22 til 29 [forbrukerkjøpsloven §§ 19 til 25]. Klarer selgeren å erstatte den ødelagte tingen i tide med en som er i kontraktsmessig stand, unngår han følgene av kontraktsbrudd. Men selgeren kan ikke kreve betaling for den tingen som ble ødelagt».


§ 13. Hva risikoen innebærer

Når risikoen for tingen er gått over på forbrukeren, faller ikke forbrukerens plikt til å betale kjøpesummen bort ved at tingen deretter går tapt, skades eller minskes som følge av en hendelse som ikke beror på selgeren.

Av advokat Eirik Teigstad

biladvokat

Jeg heter Eirik Teigstad og er én av syv advokater i Advokatfirmaet Teigstad AS. Jeg har noe bilteknisk bakgrunn fra tidligere. Vi hjelper deg med reklamasjonssaker etter bilkjøp og bilsalg.

Spørsmål om reklamasjon etter bilkjøp eller bilsalg?

Send en uforpliktende henvendelse til advokatene i Advokatfirmaet Teigstad AS dersom du har spørsmål om heving, prisavslag og erstatning.