Forbrukerkjøpsloven § 10 med lovkommentar

Forbrukerkjøpsloven § 10 med lovkommentar

Forbrukerkjøpsloven § 10 regulerer fordelingen av kostandene mellom selgeren og forbrukeren før tingen er levert. Motstykket (avkastningen) er regulert i forbrukerkjøpsloven §§ 11 og 12.


Kostnader med tingen til den er levert

Etter første ledd første punktum er hovedregelen at selgeren bærer kostnadene med tingen frem til den er levert. Dette gjelder uavhengig av om posten for levering er forfalt eller ikke. Dersom utgiften både knytter seg til tiden før og etter levering, omfatter ansvaret som følger direkte av § 10, kun de utgifter som knytter seg til tiden før levering.

Kostnader «med tingen» vil typisk være kostander til forsikring, lagring, frakt mv., jf. NOU 1993: 27 s. 119 sp. 2. Bestemmelsen må dessuten omfatte kostnader til selve leveringshandlingene, se NOU 1976: 34 s. 49-50. Om kostnader med montering av tingen omfattes, avhenger av om levering har skjedd før eller etter montering. Kostnader «med tingen» kan også være offentlige skatter og avgifter.

Bestemmelsen regulerer bare den endelige kostnadsfordelingen mellom partene, jf. NOU 1993: 27 s. 119 sp. 2. Den hindrer derfor ikke at forbrukeren midlertidig legger ut for slike kostander. Selgeren har plikt til å refundere disse. Det må som utgangspunkt kreves avtale for at forbrukeren må legge ut for kostnader med tingen før levering. Unntak kan tenkes ved uforutsette vansker for selgeren som gjør det rimelig at forbrukeren legger ut.

Bestemmelsen hindrer heller ikke at selgeren kan ta høyde for kostnadene ved å innkalkulere dem i kjøpesummen. Dersom selgeren vil få dekket kostnader som vil påløpe, må han altså innkalkulere dem i kjøpesummen på forhånd, jf. NOU 1993: 27 s. 119 sp. 2.

Sammenhengen mellom § 10 første ledd og bestemmelsen om gebyr i § 37 tredje ledd tilsier at plikten til å bære kostnader med tingen må være klart avtalt. Dette kravet innebærer et vern for forbrukeren mot uforutsette ekstrautgifter. Selgeren har således snever adgang til å ta forbehold om at forbrukeren skal bære slike utgifter.

Forsinkelse som følge av forhold på forbrukerens side

Hovedregelen etter § 10 første ledd første punktum bygger på det faktiske leveringstidspunktet i henhold til § 7.

Det fastslås derfor i § 10 første ledd annet punktum at hovedregelen ikke gjelder for kostnader som oppstår dersom leveringen blir forsinket som følge av forhold på forbrukerens side.

Det fremgår derimot ikke av bestemmelsen hvem som skal svare for slike kostnader. Utgangspunktet, med visse modifikasjoner, ser etter forarbeidene ut til å være at disse kostandene skal bæres av kjøperen selv. Det heter i  NOU 1993: 27 s. 119 sp. 2: «Selv om bestemmelsen ikke uttrykkelig fastslår at kostandene da endelig må dekkes av kjøperen, er det utvalgets oppfatning at dette som hovedregel må bli resultatet. For øvrig viser utvalget til det som er fremholdt om dette spørsmålet i Ot. prp. nr. 80 (s. 56), hvor departementet fremholder at det ikke kan ‘utelukkes at det i visse tilfeller kan være rimelig at selgeren bærer disse kostnadene’. Det sier seg selv at det ikke er noen grunn å legge en strengere fortolkning til grunn i forhold til en forbrukerkjøper».

Kostnader med tingen etter levering

Forbrukerkjøpsloven § 10 regulerer ikke kostnadsfordelingen mellom selgeren og forbrukeren etter at leveringen har skjedd. I mangel av avtale om noe annet må kostnader som påløper etter leveringen derfor bæres av forbrukeren, jf. NOU 1993: 27 s. 119 sp. 2, Ot.prp. nr. 80 (1986-87) s. 56 sp. 1 og NU 1984: 5 s. 214.

I forbrukerkjøp er ikke tingen i sin alminnelighet levert før den er mottatt av forbrukeren. Dermed synes en slik løsning å være rimelig.

Kostnader som følger av at tingen skal sendes til forbrukeren

Når det oppstår kostnader i forbindelse med at tingen skal sendes til forbrukeren, gir annet ledd en spesialbestemmelse. Det kan avtales at slike kostnader skal betales av forbrukeren i tillegg til kjøpesummen. Annet ledd fremstår dermed som en begrensning i den mer generelle bestemmelsen i første ledd.

Bakgrunnen for annet ledd er at hovedregelen i første ledd medfører at selgeren ved sendekjøp må betale samtlige transportkostnader fordi tingen ikke er levert før den mottas av forbrukeren, jf. Ot.prp. nr. 80 (1986-87) s. 56, og at dette ville være å gå for langt, jf. NOU 1993: 27 s. 119 sp. 2.

Det forutsettes i annet ledd at tingen skal sendes til forbrukeren. Dette må omfatte både sendekjøp og plasskjøp.

Ordlyden «kostnader som følger av sendingen» tar sikte på å omfatte alle typer kostnader som følge av at tingen sendes fra selgeren til forbrukeren.

Forbrukerkjøpsloven § 10:


§ 10. Ansvar for kostnader

Selgeren bærer kostnadene med tingen til den er levert. Denne paragrafen gjelder ikke kostnader ved at leveringen blir forsinket som følge av forhold på forbrukerens side.

Når tingen skal sendes til forbrukeren, kan det avtales at kostnader som følger av sendingen, skal betales av forbrukeren i tillegg til kjøpesummen.

Av advokat Eirik Teigstad

biladvokat

Jeg heter Eirik Teigstad og er én av syv advokater i Advokatfirmaet Teigstad AS. Jeg har noe bilteknisk bakgrunn fra tidligere. Vi hjelper deg med reklamasjonssaker etter bilkjøp og bilsalg.

Spørsmål om reklamasjon etter bilkjøp eller bilsalg?

Send en uforpliktende henvendelse til advokatene i Advokatfirmaet Teigstad AS dersom du har spørsmål om heving, prisavslag og erstatning.