Forbrukerkjøpsloven § 1 med lovkommentar

Forbrukerkjøpsloven § 1 med lovkommentar

Forbrukerkjøpsloven § 1 regulerer lovens alminnelige virkeområde. Dette gjøres ved at det avgrenses i tre retninger. Disse avgrensningene kan allerede sies å følge av ordlyden «forbrukerkjøp» i første ledd, men andre begreper i annet og tredje ledd bidrar til å presisere lovens virkeområde ytterligere. Bestemmelsen har en parallell i kjøpsloven § 1


Lovens virkeområde

For det første gjelder forbrukerkjøpsloven for avtaler om kjøp. Betegnelsen «salg» i annet ledd er med påpeke dette ytterligere.

For det annet stilles det krav til hva som er gjenstand for kjøpet. Dette følger av ordlyden «ting» i annet ledd, men avgrensningen er nærmere presisert i § 2.

Bilde av boken

For det tredje gjelder loven bare for kjøp mellom parter med en bestemt status. Kjøperen må være en «forbruker», jf. § 1 annet og tredje ledd. Selgeren, eller selgerens representant, må opptre i «næringsvirksomhet», jf. § 1 annet ledd.

Oppsummeringsvis må det være tale om en avtale om kjøp av en ting mellom en forbruker og en selger som opptrer i næringsvirksomhet for at loven skal komme til anvendelse. Loven regulerer som utgangspunkt bare rettsforholdet mellom selgeren og kjøperen. Dette modifiseres i § 1 fjerde ledd.

Etter § 1 femte ledd gjelder loven også bytte av ting så langt det passer.

Kjøpsavtalen

Forbrukerkjøpsloven inneholder ingen alminnelig definisjon av begrepet «kjøp» eller «salg». Dette volder sjelden problemer, da begrepet «kjøp» tradisjonelt har en nokså presis avgrensning. Etter en vanlig oppfatning er et kjøp en gjensidig avtale om overføring av eiendomsretten til et formuesgode mot pengevederlag.

Etter definisjonen må ikke pengevederlag tas direkte på ordet. Se merknadene til § 1 femte ledd om vederlag i annet enn penger. Om begrepet formuesgode vises til henvisningen til § 2 som ble gjort innledningsvis. I avtalebegrepet ligger et krav om at overdragelsen skjer frivillig, altså ikke med tvang.

Overdragelse av rettigheter

Det ligger i definisjonen av kjøpsbegrepet at avtalen må gjelde overdragelse av rettigheter. Det avgrenses dermed mot stiftelse av rettigheter, som faller utenfor loven, jf. Ot.prp. nr. 80 (1986-87) s. 48 og NU 1984: 5 s. 195, jf. også Ot.prp. s. 56 sp. 2.

For eksempel vil en avtale om stiftelse av kjøperett eller forkjøpsrett, ikke regnes som kjøp. Overdragelse av allerede stiftede rettigheter er imidlertid omfattet av loven. Dessuten kan utnyttelse av retten etter en opsjon regnes som kjøp, forutsatt at dette innebærer en overdragelse av rettigheter.

Grensen mot leieavtaler

Avtaler om leie av ting faller utenfor lovens anvendelsesområde. Kravet til overdragelse innebærer at selgeren for all fremtid avstår tingen til kjøperen. Det er altså tale om en avhendelse, og ikke det å gi rett til en midlertidig bruk.

Et grensetilfelle er når det foreligger en kombinasjon av en leieavtale og en rett til å kjøpe den aktuelle tingen etter en viss tid. Spørsmålet er da om det foreligger et kjøp allerede på tidspunktet for inngåelsen av leieavtalen, ut fra et synspunkt om at det er tale om en betinget kjøpsavtale.

En betinget kjøpsavtale vil kunne anses som et kjøp. Forutsetningen er at rettigheter og plikter etter kjøpet er tilstrekkelig presist angitt, og at de får virkning automatisk når betingelsene inntrer.

Tilfeller når leieavtalen også innebærer en rett og en plikt for forbrukeren til å overta tingen etter endt leieperiode, faller innenfor lovens anvendelsesområde. Se for eksempel kredittkjøploven § 3 nr. 1 bokstav c, som sier at kredittkjøp omfatter «leie eller annen avtale om bruk av løsøre som i realiteten tjener til å sikre et avhendingsvederlag, dersom det er meningen at mottakeren skal bli eier av tingen».

Tvil oppstår i tilfeller der forbrukeren ved utløpet av leieperioden har en rett, men ikke en plikt til å kjøpe tingen. I slike tilfeller kan det ikke sies at det er meningen at mottakeren skal bli eier av tingen.

I NOU 1977: 12 s. 50 sp. 2 heter det: «Dersom det ikke er meningen med avtalen at mottakeren skal bli eier, eller dersom spørsmålet står åpent (slik som ved leieavtaler med opsjonsklausul, som gir leietakeren rett til å overta varen til eie i løpet av leietiden eller ved leietidens utgang), har man imidlertid et «ekte» leieforhold, som ikke går inn under lovens regler». Dette taler for at slike tilfeller ikke omfattes av forbrukerkjøpsloven.

Det foreligger fortsatt et kjøp dersom selgeren forbeholder seg salgspant i tingen, jf. panteloven §§ 3-14 flg. Det samme gjelder hvis selgeren tar eiendomsforbehold. At slike forhold regnes som kjøp etter forbrukerkjøpsloven er forutsatt i § 45 tredje ledd.

Gave og gavesalg

Kravet om gjensidig avtale innebærer at gavetransaksjoner faller utenfor kjøpsbegrepet, og dermed utenfor både kjøpslovens og forbrukerkjøpslovens virkeområde.

Tvil oppstår ved gavesalg. Trolig gjelder ikke forbrukerkjøpsloven direkte i slike tilfeller. Spørsmålet vil sjelden komme på spissen i forbrukerkjøp, av den grunn at næringsdrivende vanskelig kan tenkes å ha gavehensikt. Om spørsmålet skulle oppstå, vil det være naturlig å gi noen av kjøpslovens bestemmelser tilsvarende anvendelse på gavetilsagn.

Tvangssalg

Forbrukerkjøpsloven gjelder aldri direkte ved tvangssalg. Slike transaksjoner skiller seg fra ordinære kjøp ved at salget ikke er frivillig fra eierens side, og at man ikke har noen som kan fylle selgerrollen fullt ut.

Utnyttelse av kjøpsrett

Et kjøp som skjer på grunnlag av kjøperett som selgeren ikke har noe herredømme over, omfattes ikke av loven. Hvis overdragelsen har klare elementer av frivillighet ved seg, kan den likevel være omfattet av loven.

Salg ved auksjoner

Loven gjelder for forholdet mellom selgeren og kjøperen ved auksjonssalg. Forutsetningen er at det er tale om en frivillig auksjon.

Salg fra konkursbo

Et konkursbo er et eget rettssubjekt og står som selger. Salg av ting fra et konkursbo faller innenfor lovens anvendelsesområde.

Salg fra dødsbo

Eiendomsovergang ved arv til arvingene etter lov eller testament faller utenfor lovens anvendelsesområde.

Ektefelleskifte

Loven gjelder ikke dersom overføring av ting skjer som ledd i skifte mellom ektefeller i forbindelse med separasjon, skilsmisse eller oppløsning av registrert partnerskap.

Forbrukerkjøp – krav til selger og kjøper

For at et forbrukerkjøp skal foreligge slik at forbrukerkjøpsloven kommer til anvendelse, stilles det krav til både selgerens og kjøperens status i relasjon til kjøpsavtalen.

Krav til selgersiden

Etter forbrukerkjøpsloven er det avgjørende hvorvidt selgeren «opptrer i næringsvirksomhet», jf. § 1 annet ledd.

Det er ikke selgerens generelle status som næringsdrivende som er avgjørende, men om vedkommende ved det aktuelle salget opptrer i næringsvirksomhet. Det er uten betydning om selgeren er en fysisk eller juridisk person. Avgjørelsen må skje etter en objektiv vurdering på grunnlag av de reelle forholdene.

Begrepet «næringsvirksomhet» tar i lovens forstand sikte på å dekke de tilfeller der vedkommende driver salg som hovedbeskjeftigelse. Dette er selve kjernen av begrepet.

Begrepet gjelder imidlertid i en større utstrekning enn det kjerneområdet som er beskrevet ovenfor. I henhold til bestemmelsen omfattes også tilfeller der vedkommende driver salg som binæring uten ellers å være næringsdrivende og tilfeller der en virksomhet som driver annen næringsvirksomhet enn salg, unntaksvis selger ting.

Dersom du har kjøpt en bil eller lignende gjenstander kan du lese mer om hvilken lov som kommer til anvendelse og hvilke rettigheter du har innenfor henholdsvis kjøpsloven eller forbrukerkjøpsloven ved å trykke på lenkene.

Selgers representant opptrer i næringsvirksomhet

Det at selgeren ikke opptrer i næringsvirksomhet, er ikke til hinder for at det foreligger et forbrukerkjøp dersom «selgerens representant opptrer i næringsvirksomhet», jf. § 1 tredje ledd. Tilsvarende gjelder for representantens ansvar etter fjerde ledd.

Forbrukerbegrepet

En definisjon av hva som menes med en forbruker, er å finne i § 1 tredje ledd. Der heter det at en forbruker er «en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet».

Forbrukerbegrepet i forbrukerkjøpsloven er begrenset til å gjelde tilfeller der fysiske personer er kjøpere. Det avgrenses dermed mot juridiske personer.

Solidaransvar for selgerens representant

Bestemmelsens fjerdeledd supplerer bestemmelsens annet ledd for tilfeller der selgeren ikke er næringsdrivende, men ved salget har en representant som opptrer i næringsvirksomhet.

Hovedregelen for disse tilfeller er at selgeren er solidarisk ansvarlig med selgeren for dennes forpliktelser. Unntaket er hvis forbrukeren i forkant av salgsavtalen blir gjort uttrykkelig oppmerksom på at representanten kun opptrer som mellommann, og at han ikke skal være solidarisk ansvarlig med selgeren.

Bytte

Ifølge femte lett gjelder forbrukerkjøpsloven også «bytte av ting så langt den passer».

Bytte skiller seg fra kjøp ved at vederlaget for formuesgoden ikke er penger, men en annen formuesgode.

Anvendelse av forbrukerkjøpsloven i byttesituasjoner forutsetter at den ene parten (eller dens representant) opptrer i næringsvirksomhet.

Forbrukerkjøpsloven § 1:


§ 1. Alminnelig virkeområde

Loven gjelder forbrukerkjøp, hvis ikke noe annet er fastsatt i lov.

Med forbrukerkjøp menes salg av ting til en forbruker når selgeren eller selgerens representant opptrer i næringsvirksomhet.
Med forbruker menes en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet.

Representant som opptrer i næringsvirksomhet er solidarisk ansvarlig med selgeren for dennes forpliktelser dersom ikke forbrukeren blir gjort uttrykkelig oppmerksom på at representanten bare opptrer som mellommann og ikke er solidarisk ansvarlig med selgeren. Ansvaret gjelder ikke når selgeren selv opptrer i næringsvirksomhet.

Loven gjelder bytte av ting så langt den passer.

Av advokat Eirik Teigstad

Biladvokat Teigstad

Jeg heter Eirik Teigstad og er én av ni advokater og fullmektiger i Advokatfirmaet Teigstad AS. Jeg har noe bilteknisk bakgrunn fra tidligere. Vi hjelper deg med reklamasjonssaker etter bilkjøp og bilsalg. Vi er biladvokater i TV2 Broom og Bilforumet.

Spørsmål om reklamasjon etter bilkjøp eller bilsalg?

Send en uforpliktende henvendelse til advokatene i Advokatfirmaet Teigstad AS dersom du har spørsmål om heving, prisavslag og erstatning.