Reklamasjon av kjøp av elbil grunnet problemer med lading

Reklamasjon av kjøp av elbil grunnet problemer med lading

Forbrukerkjøpsloven § 16, jf. § 15 regulerer når det foreligger mangler ved for eksempel ladingen av elbil. Det følger av fkjl. § 15 første ledd at tingen skal være i samsvar med de krav som følger av avtalen, samt samsvare med prinsippet om alminnelig god vare. Fkjl. § 16 regulerer når tingen har en mangel. For det første foreligger mangel dersom tingen ikke er i samsvar med ett eller flere av kravene i § 15, herunder avvik fra avtale, jf. første ledd bokstav a). Videre så foreligger det mangel dersom selgeren har gitt uriktige eller manglende opplysninger, jf. første ledd bokstav b og c). Ved ting solgt «som den er», bestemmer fkjl. § 17 første ledd bokstav a), at tingen har en mangel dersom den er i «dårligere stand» enn forbrukeren med rimelighet hadde grunn til å forvente på bakgrunn av forbeholdet, kjøpesummens størrelse og forholdene ellers. Mangel foreligger også ved forhold som nevnt i § 16 første ledd bokstav b) eller c), jf. § 17 første ledd bokstav b). Tilsvarende følger av kjøpsloven. §§ 17, 18 og 19.

Hvorvidt bilen er mangelfull skal vurderes ut fra forholdene ved levering, jf. fkjl. § 18, jf. §§ 14 og 7. En forutsetning for at mangel foreligger, er dermed at det sannsynliggjøres at mangelen forelå ved levering. Tilsvarende følger av kjøpsloven. § 21 første ledd, jf. § 13.


FTU-sak: 15/1466: Feil ved elbilens ladefunksjon ga kjøper krav på prisavslag

Kjøper av en elbil solgt “somt den er” klaget på bilens ladefunksjon og fremsatte krav om dekning av kostnaden til ny lader. Selgeren avviste kravet og viste til at bilen var solgt uten garanti. Saken ble klaget inn til forbrukertvistutvalget hvor kjøperen krevde heving, subsidiært prisavslag. Bilkjøpet ble inngått mellom en næringsdrivende og en forbruker slik at det var forbrukerkjøpsloven fikk anvendelse på forholdet. Utvalget fant det sannsynliggjort at det forelå en elektrisk feil med bilens ladeenhet. Hva gjaldt garantien, fant utvalget at kjøperen bare hadde påtatt seg en risiko for eventuelle vanskeligheter med å skaffe deler til bilen, men ikke en større risiko for skjulte mangler. Spørsmålet var etter dette om feilen medførte at bilen var i dårligere stand enn kjøperen med rimelighet hadde grunn til å forvente, jf. forbrukerkjøpsloven § 17 første ledd bokstav a). Utvalget la vekt på at kjøperen, ved kjøp av en fire år gammel bil med en kilometerstand på 16 500 kilometer til kr 135 000,-, kunne forvente at bilen var i rimelig god stand. På denne bakgrunn fant utvalget at en defekt lader kun to uker etter overtakelse, medførte at bilen var i dårligere stand enn kjøperen kunne forvente. Det forelå dermed en kjøpsrettslig mangel ved bilen. Utvalget fant at hevingsvilkåret ikke var oppfylt. Kjøperen ble imidlertid tilkjent et prisavslag.

I Sammendrag av faktiske forhold og partenes anførsler.

Den 23.9.2014 kjøpte klageren en 2010-modell Fiat 500 med reg.nr. EL 17921 av innklagde. Bilens kilometerstand var 16 500, og kjøpesummen ble avtalt til kr 135 000,- inkl. omregistreringsavgift.

I salgsannonsen ble bilen beskrevet som «en meget pen Fiat 500 el bil som bare har kjørt 1600 mil, bilen er meget morsom og kjøre». Av kjøpekontrakten fremgår at

«[b]ilen selges helt uten garanti grunnet fabrikk (Micro Vett) er konkurs (vanskelig med å skaffe deler). Kunde Marte er godt kjent med hva hun kjøper. Selges som reppobjekt»

Klageren overtok bilen 2.10.2014.

Ifølge klageren sluttet bilens batteri å lade 19.10.2014 ved en kilometerstand på 17 000. Klageren kontaktet importøren, Go Green Holding AS (Go Green Holding), som skal ha opplyst at laderen var ødelagt og burde byttes. Pris for ny lader ble anslått til kr 16 250,- + frakt. I e-post av 29.10.2014 reklamerte klageren på feilen, og fremsatte krav om dekning av kostnaden til ny lader. Innklagde avviste kravet med henvisning til at bilen ble solgt uten garanti.

Etter dette valgte klageren å sette bilen inn hos Autoklinikk AS (Autoklinikk). Verkstedet restartet batteriet/laderen, slik at ladefunksjonen igjen startet å fungere. I slutten av november 2014 opplevde klageren at bilen stoppet selv om batterikapasiteten var på 30 %. Bilen ble tauet til Autoklinikk, som konstaterte at batteriet var tomt. Etter dette ble bilen kun brukt på kortere turer, men klageren opplevde likevel at bilen stoppet grunnet lavt batteri. I april 2015 brakte klageren saken inn for Forbrukerrådet.

Klageren anfører at det foreligger en feil ved bilens ladefunksjon, og at dette utgjør en kjøpsrettslig mangel. Som dokumentasjon har klageren fremlagt en uttalelse fra Autoklinikk av 24.6.2015. Autoklinikk bekrefter at ladeproblemene skyldes en elektrisk feil i selve ladeenheten, og påpeker samtidig at «når lader gang på gang ikke vil produsere strøm til batteriet, vil nok dette svekke batteriet på sikt, da det går på reserve omtrent hele tiden». Klageren har også fremlagt en e-post fra Go Green Holding, hvor det uttales at det ikke er regningssvarende å bytte batteripakke på bilen.

På bakgrunn av det ovennevnte har klageren nedlagt påstand om at kjøpet skal heves og at innklagde skal tilbakebetale kr 135 000,-. Subsidiært kreves et prisavslag oppad begrenset til kr 135 000,-.

Innklagde avviser at bilen er beheftet med en mangel. Bilen ble kjøpt for videresalg, og i deres korte eiertid har det ikke vært indikasjoner på feil med lading, batteripakke eller andre funksjoner ved bilen. Innklagde presiserer imidlertid at de ikke har spesiell erfaring med elbiler, og følgelig ikke kompetanse til å vurdere tilstanden på spesifikke elementer knyttet til bilens elektriske drift. Dette ble klart kommunisert til klageren.

Videre anfører innklagde at klageren aksepterte en større risiko for feil og mangler ved bilen. Innklagde viser særlig til kontraktens punkt om at bilen ble solgt som reparasjonsobjekt, uten garanti, og at «Marte er godt kjent med hva hun kjøper». Ifølge innklagde fremgår det også av etterfølgende korrespondanse at klageren selv måtte håndtere eventuelle feil ved bilens elektriske anlegg, og viser til klagerens e-post av 29.10.2014:

«Når eg spurte deg om kva reparasjonsobjekt betydde, sa du at om noko med EL-delen rauk, så måtte eg sjølv finne ein verkstad som kunna vera kreative for å fikse det då det ikkje gjekk an å få fat i delar grunna konkurs fabrikk».

Subsidiært anfører innklagd at mangelsansvaret må begrenses til selve laderen, idet eventuelle følgeskader på batteripakken er klagerens eget ansvar. Dersom dette blir Forbrukertvistuvalgets konklusjon, aksepterer innklagde å betale et prisavslag på kr 17 000,-.

Bilens kilometerstand er i begjæringsskjemaet til Forbrukertvistutvalget oppgitt til 19 200.

Forbrukertvistutvalget går i sakssammendraget ikke nærmere inn på partenes anførsler enn det som fremgår ovenfor. Utvalget har mottatt samtlige saksdokumenter og har satt seg inn i disse.

II. Sakens gang. Påstand.

Saken ble ved klage av 13.4.2015 brakt inn for Forbrukerrådet, som 21.4.2015 første gang hen- vendte seg skriftlig til innklagde. Saken ble henlagt som uforlikt ved Forbrukerrådets brev av 29.9.2015, og klagerens begjæring om innbringelse for Forbrukertvistutvalget er datert 8.10. s.å. og er rettidig. Oversendelse fra Forbrukerrådet til Forbrukertvistutvalget skjedde ved ekspedisjon av 14.10.2015.

Klageren har nedlagt påstand om at kjøpet skal heves og at innklagde skal tilbakebetale kr 135 000,-. Subsidiært kreves et prisavslag oppad begrenset til kr 135 000,-.

Saken ble lagt frem i Forbrukertvistutvalgets møte den: 01.03.2016

III Utvalget ser slik på saken:

Saken gjelder avtale om kjøp av brukt bil inngått mellom en næringsdrivende og en forbruker. Det er således forbrukerkjøpsloven av 21. juni 2002 nr. 34 som regulerer forholdet, jf. fkjl. § 1.

Selv om tingen er solgt «som den er» eller med lignende forbehold, foreligger det en mangel etter fkjl. § 17 første ledd dersom selgeren har gitt uriktige eller mangelfulle opplysninger om salgsgjenstanden, eller at tingen er i «dårligere stand enn forbrukeren med rimelighet hadde grunn til å forvente på bakgrunn av forbeholdet, kjøpesummens størrelse og forholdene ellers».

Hvorvidt tingen er mangelfull skal vurderes ut fra forholdene ved leveringen, jf. fkjl. § 14 første ledd, jf. § 7 og § 18.

På bakgrunn av uttalelsen fra Autoklinikk, anser utvalget det som sannsynlig at det foreligger en elektrisk feil med bilens ladeenhet. Sett hen til at feilen materialiserte seg i underkant av tre uker etter overtakelsen, og etter bilen kun hadde kjørt 500 km, anser utvalget det som mest sannsynlig at feilen kan føres tilbake til kjøpstidspunktet.

Utvalget har ikke holdepunkter for at innklagde har brutt sin opplysningsplikt etter fkjl. § 16 første ledd bokstav b, jf. § 17 første ledd bokstav b. I vurderingen har utvalget sett hen til klagerens egen forklaring om at feilen ikke hadde materialisert seg på overtakelsestidspunktet. Det vises også til innklagdes forklaring om at bilen ble kjøpt for videresalg, og at de ikke hadde særlig kompetanse på elbiler.

Spørsmålet er etter dette om feilen med ladeenheten medfører at bilen er i dårligere stand enn klageren med rimelighet hadde grunn til å vente, jf. fkjl. § 17 første ledd bokstav c.

Utvalget bemerker at kontraktens punkt om at bilen ble solgt «som reppobjekt», ikke kan tas helt på ordet idet det er tale om en fire år gammel bil som kun hadde kjørt 16 500 km. Forbeholdet samsvarer også dårlig med salgsannonsens opplysninger om en «meget pen … el bil som bare har kjørt 1600 mil». Etter utvalgets mening må forbeholdet ses i lys av kontraktens opplysning om at «bilen selges helt uten garanti grunnet fabrikk … er konkurs (vanskelig med å skaffe deler)». Slik utvalget ser det har klageren bare påtatt seg en risiko for eventuelle vanskeligheter med å skaffe deler til bilen, men ikke en større risiko for skjulte mangler ved bilen. Det er også slik klagerens e-post av 29.10.2015 må forstås.

Ved kjøp av en fire år gammel bil med en kilometerstand på 16 500, til kr 135 000,-, mener utvalget at klageren kunne forvente at bilen var i rimelig god stand. På denne bakgrunn finner utvalget at en defekt lader kun to uker etter overtakelse, medfører at bilen er i dårligere stand enn klageren kunne forvente, slik at det foreligger en mangel etter fkj. § 17 første ledd bokstav a.

Klageren har nedlagt påstand om heving av kjøpet. Etter utvalgets mening er ikke mangelen ved ladeenheten av en slik karakter at vilkåret for heving etter fkjl. § 32 er innfridd. Utvalget bemerker at det ikke er fremlagt dokumentasjon i saken som sannsynliggjør at bilens batteripakke er skadet som følge av forhold innklagde må svare for. Mangelen kan dermed avhjelpes ved anskaffelse av en ny lader, og etter utvalgets mening vil den relevante mangelsbeføyelse i et slikt tilfelle ikke være heving men prisavslag, jf. fkjl. § 31.

Etter dette har klageren krav på et prisavslag tilsvarende utgiftene til ny lader. Anskaffelsesverdien er oppgitt til kr 16 250,- + frakt, men er ikke dokumentert. Innklagde har imidlertid akseptert å yte et prisavslag på kr 17 000,- dersom utvalget kom frem til at bilen var mangelfull. På denne bakgrunn tilkjennes klageren kr 17 000,- i prisavslag.

IV KONKLUSJON

Forbrukertvistutvalget fatter slikt vedtak:
Innklagde plikter å betale kr 17 000,- – kronersyttentusen 00/100 – til klager.

Oppfyllelsesfristen er 1 – én – måned fra vedtakets forkynnelse.

Vedtaket er enstemmig.


FTU-sak: 16/884: Problemer med lading ga bilkjøper krav på heving

En kjøper av en elbil reklamerte på at bilen ikke tok til seg lading når det var kaldt. Selgeren avviste reklamasjonen. Saken ble deretter klaget inn til forbrukertvistutvalget med krav på heving, subsidiært omlevering. I begge tilfeller ble det krevd erstatning. Det var forbrukerkjøpsloven som fikk anvendelse på forholdet idet bilkjøpet ble inngått mellom en forbruker og en næringsdrivende. Utvalget la til grunn at bilen hadde ladeproblemer og dermed ikke svarte til det kjøperen hadde grunn til å forvente når det gjaldt holdbarhet og andre egenskaper, jf. forbrukerkjøpsloven § 16 første ledd bokstav a) jf. § 15 annet ledd bokstav b). Det forelå dermed en kjøpsrettslig mangel ved bilen. Utvalget fant at selgeren ikke hadde utbedringsretten i behold, idet de ikke hadde sørget for utbedring innen rimelig tid. Mangelen var ikke “uvesentlig”, slik at hevingsvilkåret var oppfylt, jf. forbrukerkjøpsloven § 32. Avgjørende var at ladeproblemene medførte at bilen i praksis ikke var brukbar 3-4 måneder av året og at selgeren, tross lang tid, ikke hadde klart å utbedre feilen. Kjøperen fikk dermed medhold i sitt hevingskrav.

I Sammendrag av faktiske forhold og partenes anførsler.

Klageren kjøpte 18.08.2014 en ny Renault Zoe med registreringsnummer EL 46596 av innklagde for kr 227 000,-. Kjøpesummen er betalt. Det er fremlagt kontrakt i saken.

Klageren opplyser at det har vært diverse feil ved bilen fra den var ny, og at den har vært på verksted en rekke ganger. Siste feil var, ifølge klageren, at bilen ikke tar lading når det er kaldt. Han har fremlagt utskrift av batteriladinger i januar og februar 2016, hvor det fremgår flere tilfeller av «sakte» og «ugyldig» lading.

På denne bakgrunn anfører klageren at bilen er mangelfull. Han mener det må kunne forventes at bilen skal kunne brukes hele året, og at dette ikke er tilfelle per i dag. Klageren har nedlagt prinsipal påstand om heving med tilbakebetaling av kjøpesummen på kr 227 000,- og renter. Subsidiært krever han omlevering med ny bil. I begge tilfeller kreves i tillegg erstatning stor kr 26 944,- for lånekostnader samt renter.

Innklagde forklarer at de jobber med en programvareoppdatering som skal bidra til å bedre bilens lading ved lave temperaturer. I en e-post til klageren av 02.06.2016 opplyser de at dersom ikke programvareoppdateringen avhjelper ladeproblemene, kan de «diskutere et teknisk bytte av bil».

Klageren mener innklagde bare drar ut tiden, uten at han får noen garanti for at feilen vil bli løst.

Forbrukertvistutvalget går i sakssammendraget ikke nærmere inn på partenes anførsler enn det som fremgår ovenfor. Utvalget har mottatt samtlige saksdokumenter og har satt seg inn i disse.

II Sakens gang. Påstand.

Saken ble ved klage av 04.02.2016 brakt inn for Forbrukerrådet, som den 11.02.2016 første gang henvendte seg skriftlig til innklagde. Saken ble henlagt som uforlikt ved Forbrukerrådets brev av 11.04.2016, og klagerens begjæring om innbringelse for Forbrukertvistutvalget er datert 03.05 s.å. og er rettidig. Oversendelse fra Forbrukerrådet til Forbrukertvistutvalget skjedde ved ekspedisjon av 18.05.2016.

Klageren har nedlagt prinsipal påstand om at innklagde skal betale ham kr 227 000,- i hevingsoppgjør. Subsidiært krever han omlevering med ny bil. I begge tilfeller kreves i tillegg erstatning stor kr 26 944,-. Det kreves renter.

Saken ble lagt frem i Forbrukertvistutvalgets møte den: 30.08.2016

III Utvalget ser slik på saken:

Saken gjelder et kjøp mellom en forbruker og en næringsdrivende, og reguleres således av forkjøpsloven av 21.06.2002 nr. 34 (fkjl.), jf. lovens § 1.

Det foreligger mangel ved en gjenstand dersom den ikke svarer til det som forbrukeren har grunn til å forvente når det gjelder holdbarhet og andre egenskaper, jf. fkjl. § 16 første ledd a) jf. § 15 annet ledd b).

Innklagde har verken bestridt klagerens forklaring om ladeproblemene eller at bilen er mangelfull. Tvert imot opplyser de at de jobber med saken. Utvalget legger således til grunn at bilen har ladeproblemer som beskrevet av klageren, og at dette utgjør en kjøpsrettslig mangel ved bilen, jf. ovenfor nevnte bestemmelser.

Selv om forbrukeren ikke krever retting, kan selgeren tilby dette dersom det skjer uten opphold. Dersom selgeren sørger for slik retting i samsvar med loven, kan forbrukeren ikke kreve prisavslag eller heving, jf. fkjl. § 29 tredje ledd.

Avhjelp skal skje uten kostnad og uten vesentlig ulempe for forbrukeren innen rimelig tid og uten risiko for at forbrukeren ikke får dekket sine utlegg av selgeren, jf. fkjl. § 30 første ledd.

Innklagde opplyser at de jobber med en programvareoppdatering, som skal avhjelpe ladeproblemene. Ut fra de fremlagte dokumentene fremgår det at klageren reklamerte over ladeproblemene senest 25.01.2016, jf. fremlagt e-post av samme dato. Det har således gått over sju måneder fra reklamasjonen uten at utbedring har funnet sted. Utvalget er av den oppfatning at innklagde ikke har sørget for utbedring innen rimelig tid. Klageren kan da gjøre øvrige mangelsbeføyelser gjeldende.

Klageren krever prinsipalt heving. For å kunne heve kjøpet må mangelen være ikke uvesentlig, jf. fkjl. § 32. Sett hen til at ladeproblemene medfører at bilen i praksis ikke er brukbar 3-4 måneder av året, mener utvalget at mangelen er ikke uvesentlig. Til dette kommer at innklagde, tross lang tid, ikke har klart å utbedre feilen. Vilkåret for å heve kjøpet er således oppfylt.

Ved heving skal det mottatte tilbakeføres, jf. fkjl. § 49 annet ledd. Innklagde tilpliktes således å tilbakebetale kjøpesummen på kr 227 000,-, mot at den omtvistede bilen stilles til deres disposisjon. Renter løper fra den dag klageren reklamerte på mangelen, jf. fkjl. § 50 annet ledd. I mangel av andre holdepunkter legger utvalget til grunn at det skjedde 25.01.2016, jf. fremlagt e-post av samme dato. Renter tilkjennes således fra denne dato.

Klagerens krav om erstatning for lånekostnader er ikke dokumentert, og tilkjennes derfor ikke.

IV KONKLUSJON

Forbrukertvistutvalget fatter slikt vedtak:

Innklagde plikter å betale kr 227 000,- – kronertohundreogtjuesjutusen 00/100 – til klager , med tillegg av forsinkelsesrenter etter forsinkelsesrenteloven § 3 første ledd første punktum fra 25. januar 2016 og til betaling skjer, mot at den omtvistede Renault Zoe med registreringsnummer EL 46596 stilles til disposisjon for innklagde.

Oppfyllelsesfristen er 1 – én – måned fra vedtakets forkynnelse.

Vedtaket er enstemmig.


FU-sak: 17/735: Hevingskrav på grunnlag av at elbilen ladet for sakte

Kjøper av en elbil reklamerte på at bilen ladet for sakte. Kjøperen hevdet at det tok tre timer å lade bilen opp til 80% på en hurtigladestasjon, og at dette var lengre enn det innklagde opplyste ved kjøpet. Selgeren avviste reklamasjonen og bestred å ha gitt opplysning om kortere ladetid. Saken ble deretter klaget inn til forbrukertvistutvalget med krav på heving, subsidiært prisavslag. Idet bilkjøpet ble inngått mellom en forbruker og en næringsdrivende var det forbrukerkjøpsloven som fikk anvendelse på forholdet. Spørsmålet var om ladetiden utgjorde en kjøpsrettslig mangel på grunnlag av uriktige opplysninger, jf. forbrukerkjøpsloven § 16 første ledd bokstav c). Utvalget fant at det ikke sannsynliggjort at det forelå en kjøpsrettslig mangel ved bilen. Avgjørende var at kjøperens anførsler ikke var dokumentert eller på en annen måte sannsynliggjort. Det ble vist til at det var kjøperen som hadde bevisbyrden for den eller de omstendigheter kravet var grunnet på. Kjøperen fikk dermed ikke medhold i sine krav.

I Sammendrag av faktiske forhold og partenesanførsler.

Den 15.2.2017 kjøpte klageren en ny Renault ZOE5 R90 2017-modell, med chassisnummer VF1AGVYF057073679 av innklagde for kr 275 500,-, inkludert tilleggsutstyr. Kjøpesummen er betalt. Kontrakt er fremlagt i saken. Leveringsdato var 17.2.2017.

Klageren anfører at bilen lader for sakte, og forklarer at det tar tre timer å lade den opp til 80 % på en hurtigladestasjon. Han hevder at innklagde før kjøpet informerte om at ladetiden på en 22kW lader tar 1 time og 30 minutter. Som dokumentasjon har han fremlagt utskrift fra brosjyren til Renault Motor Forum, hvor det står at ladetid på en 22kW lader tar 2 timer og 40 minutter.

Klageren reklamerte overfor innklagdef ørste gang ved brev den 8.3.2017.

På denne bakgrunn anfører klageren at bilen er mangelfull. Han har nedlagt prinsipal påstand om heving av kjøpet med tilbakebetaling av kr 275 000,-. Subsidiært krever han prisavslag stort kr275000,-.Det kreves også renter.

Innklagde bestrider å ha uttalt at ladetiden på bilen er 1 time og 30 minutter på en 22 kW lader. De viser til at brosjyren sier at ladetiden er 2 timer og 40 minutter, og at dette også er i samsvar med fabrikkens spesifikasjoner.Det var angivelig dette klageren ble informert om ved kjøp av bilen. Innklagde avviser kravene under henvisning til at det ikke er noe galt med bilen.

Forbrukerklageutvalget går i sakssammendraget ikke nærmere inn på partenes anførsler enn det som fremgår ovenfor. Utvalget har mottatt samtlige saksdokumenter og har satt seg inn i disse.

II Sakens gang. Påstand.

Saken ble ved klage av 14.3.2017 brakt inn for Forbrukerrådet, som den 3.4.2017 første gang hen- vendte seg skriftlig til innklagde. Saken ble henlagt som uforlikt ved Forbrukerrådets brev av 10.5.2017, og klagerens begjæring om innbringelse for Forbrukerklageutvalget er datert 19.5. s.å. og er rettidig. Oversendelse fra Forbrukerrådet til Forbrukerklageutvalget skjedde ved ekspedi- sjon av 22.5.2017.

Klageren har nedlagt påstand om at innklagde skal betale ham kr 275 000,- i hevingsoppgjør. Subsidiært krever klageren prisavslag på kr 275 000,-. Det kreves også renter.

Saken ble lagt frem i Forbrukerklageutvalgets møte den: 30.11.2017.

Les mer om kjøpslovens regler ved bilkjøp.

III Utvalget ser slik på saken:

Saken gjelder et kjøp mellom en forbruker og en næringsdrivende, og reguleres således av forbrukerkjøpsloven av 21. juni 2002 nr. 34 (fkjl.), jf. lovens § 1.

Det følger av fkjl. § 15 første ledd at tingen skal være i samsvar med de krav til art, mengde, kvalitet, andre egenskaper og innpakning som følger av avtalen. Videre fremgår det av fkjl. § 15 andre ledd, bokstav b) at tingen skal svare til det som forbrukeren har grunn til å forvente ved kjøp av en slik ting når det gjelder holdbarhet og andre egenskaper. I motsatt fall foreligger det en mangel, jf. fkjl. § 16 første ledd bokstav a.

Det er også en mangel ved tingen hvis den ikke svarer til opplysninger som selgeren i sin markedsføring eller ellers har gitt om tingen eller dens bruk, dersom selgeren ikke viser at opplysningene før kjøpet er rettet på en tydelig måte, eller at de ikke kan ha innvirket på kjøpet, jf. fkjl. § 16 første ledd, bokstav c.

Partene uttaler seg ulikt om hva innklagde opplyste vedrørende bilens ladetid på kjøpstidspunktet. Klageren har gjort gjeldende at det tar tre timer å lade bilen opp til 80 % på en hurtigladestasjon, og at dette er lengre enn det innklagde opplyste om ved kjøpet. Det er klageren som har bevisbyrden for den eller de omstendigheter som kravet er grunnet på. Klagerens anførsler er ikke dokumentert eller på annen måte sannsynliggjort. Klagen har ikke ført frem.

IV KONKLUSJON:

Forbrukerklageutvalget fatter slikt

Klagen tas ikke til følge.

Vedtaket er enstemmig.


 

Av advokat Eirik Teigstad

Biladvokat Teigstad

Jeg heter Eirik Teigstad og er én av ni advokater og fullmektiger i Advokatfirmaet Teigstad AS. Jeg har noe bilteknisk bakgrunn fra tidligere. Vi hjelper deg med reklamasjonssaker etter bilkjøp og bilsalg.

Spørsmål om reklamasjon etter bilkjøp eller bilsalg?

Send en uforpliktende henvendelse til advokatene i Advokatfirmaet Teigstad AS dersom du har spørsmål om heving, prisavslag og erstatning.