Problemer med bremsene – fikk heve bilkjøpet

Problemer med bremsene – fikk heve bilkjøpet

Dette er en gammel dom fra lagmannsretten, men den er fortsatt interessant. Bilen kjøperen hadde kjøpt hadde problemer med bremsene. De låste seg flere ganger uten at det lyktes å forklare hvorfor dette skjedde. Selger klarte heller ikke utbedre mangelen. Kjøper fikk heve bilkjøpet da bilen hadde vesentlige mangler.

Dersom du vil lese mer om heving av bruktbilkjøp eller heving av bilkjøp i forhold til kjøpsloven kan du lese mer i disse artiklene.


Dommen

Ved kjøpekontrakt av 29. april 1964 kjøpte Plastmateriell A/S v/direktør Harry Broberg en ny personbil – Fiat 1500 L 1964-modell – av Olav Gulbrandsen A/S. Bilen ble levert 16. mai 1964, men har etter kjøperens mening aldri vært i kontraktsmessig stand. Bremsesystemet låste seg nemlig flere ganger fast, og tross gjentatte reparasjoner klarte ikke selgeren å rette på forholdet. Kjøperen stilte derfor bilen til disposisjon for selgeren, og da denne ikke tok bilen tilbake, solgte kjøperen bilen og gikk til rettssak ved Oslo byrett for å få erstattet det tap som han mente han var blitt påført. Selgeren mente at han ikke hadde noe ansvar for mangelen ved bilen og påsto seg frifunnet.

Byrettens dom i saken som er av 2. juni 1967, har denne domsslutning:

«1. Olav Gulbrandsen A/S dømmes til innen 14 – fjorten – dager fra dommens forkynnelse å betale til Plastmateriell A/S kr. 6.468,60 – kronersekstusenfirehundreogsekstiåtte 60/100 – med 6 – seks – prosent rente fra 30/11 1965 til betaling skjer.

 

2. Olav Gulbrandsen A/S betaler innen samme frist saksomkostninger til Plastmateriell A/S med kr. 1.800,- – kronerettusenåttehundre 00/100.»

 

Det nærmere saksforholdet fremgår av byrettens domsgrunner.

Olav Gulbrandsen A/S (nedenfor kalt Gulbrandsen) har påanket dommen til lagmannsretten.

Første gang bremsene låste seg, var den 17. oktober 1964. Bilen hadde da gått – og gått godt – 12.000 km., og hvis det hadde vært noe galt med bremsesystemet ved leveringen, ville det ha vist seg lenge før. Etter Gulbrandsens mening har byretten tatt feil når den har funnet at feilen gjorde seg gjeldende allerede et par dager etter leveringen, og når den har forstått den oppnevnte sakkyndige derhen at feilen skyldes at det var noe galt med selve bilen.

Etter den sakkyndiges uttalelse under ankeforhandlingen må det være klart at det ikke foreligger noen fabrikasjonsfeil som kan ha bevirket at bremsene la seg på. Forholdet kan skyldes at det er kommet rusk inn i bremsesystemet, og det kan også skyldes feil kjøring, kollisjonsskader eller feil etterfylling av bremseveske. Det er kjøperen som har bevisbyrden for at bilen led av feil eller mangler ved leveringen, og noe bevis herfor er ikke ført.

Men selv om lagmannsretten skulle finne at bilen led av fabrikasjonsfeil ved leveringen, gir dette ikke kjøperen rett til å heve kjøpet. Fabrikkens salgs- og garantibestemmelser, som på fullt gyldig måte er gjort til en del av avtalen mellom partene, sier nemlig at kjøperen ikke under noen omstendighet har rett til å fordre kjøpet omgjort, til reduksjon i salgssummen eller til noen som helst skadeserstatning. Kjøpslovens bestemmelser kommer da ikke til anvendelse, jfr. § 1.

Subsidiært gjør Gulbrandsen gjeldende at kjøperen ikke har lidt noe tap. Han brukte bilen over et år, og hevder selv at han oppnådde vanlig bruktbilpris. Etter sin egen forklaring har han således oppnådd det bilen er verd i handel og vandel. Bilen er for øvrig solgt for å være en «Fiat 1500» og ikke en «Fiat 1500 L». Riktig solgt ville derfor bilen kunne ha utbrakt noe mer.

Olav Gulbrandsen A/S har nedlagt denne påstand:

«Olav Gulbrandsen A/S frifinnes for kravet om erstatning og tilkjennes saksomkostninger for begge retter.»

Plastmateriell A/S (nedenfor kalt Plastmateriell) har tatt til gjenmæle og har i store trekk sluttet seg til byrettens domsgrunner.

Det understrekes at den leverte bil har stoppet gang på gang, at Gulbrandsen flere ganger har fått sjanse til å rette på forholdet, men har ikke maktet det. Under disse omstendigheter kan fabrikkens garantibestemmelser – eller rettere garantifraskrivelseserklæring – ikke medføre at kjøpet ikke kan heves.

Det benektes at feilen ved bremsesystemet skyldes feil kjøring eller behandling av bilen fra Plastmateriells side, og det hevdes at Gulbrandsen må bevise at så er tilfelle. Oppfyller han ikke denne bevisbyrde, er han ansvarlig for feil som oppstår i garantitiden.

Bruktbilkatalogen skjelner ikke mellom «Fiat 1500» og «Fiat 1500 L», og prisen på bilen ville ikke ha blitt høyere om den var blitt solgt ved auksjon. Plastmateriell har opptrådt så forsvarlig som det kunne, og det er Gulbrandsen som er å bebreide fordi han ikke i tide rådet over bilen. Plastmateriell har avskrevet bilen med den høyeste prosentsats som skattemyndighetene tillater – 20 % – og salget måtte nødvendigvis føre til tap for firmaet.

Plastmateriell A/S har nedlagt denne påstand:

«Oslo byretts dom av 2. juni 1967 stadfestes og ankemotparten tilkjennes saksomkostninger for lagmannsrett.»

Under ankeforhandlingen møtte direktør Olav Gulbrandsen for Olav Gulbrandsen A/S, mens Plastmateriell A/S var representert ved direktør Harry Broberg. De avga begge forklaring. Dessuten ble det avhørt et vitne – nytt for lagmannsretten. Statens bil sakkyndige Gert Neslein, som var oppnevnt som sakkyndig under byrettssaken, var også oppnevnt som sakkyndig for lagmannsretten og avga muntlig forklaring under ankeforhandlingen. Dokumentasjonen fremgår av rettsboken.

Lagmannsretten er kommet til samme resultat som byretten og bemerker:

Den sakkyndige, statens bilsakkyndige Gert Neslein, uttalte for lagmannsretten som for byretten at det ikke er grunn til å anta at de småskader som bilen har vært utsatt for, har hatt noen betydning for låsingen av bremsene. Heller ikke kan det antas at ukorrekt bruk av håndbremsen har vært årsaken til at bremsene låste seg høsten 1964. Derimot kan slik bruk som årsak ikke utelukkes etterat bilen var kjørt på vinterføre.

Den sakkyndige reserverte seg mot at hans uttalelser, slik de er gjengitt i byrettsdommen, skal forstås derhen at han mener at låsingen av bremsene skyldes noen utvist uaktsomhet. Heller ikke har han kunnet finne noen funksjonelle feil i selve bremsesystemet, og de deler som ble skiftet ut av Wålengens Auto, må anses for å være i orden.

Etter den sakkyndiges oppfatning kan låsingen av bremsene skyldes at det er kommet et fremmedlegeme inn i bremsesystemet. Slike fremmedlegemer kan være meget små og uhyre vanskelig å oppdage. Det er mulighet for å fjerne dem ved at bremsesystemet rengjøres med sprit. Den sakkyndige kunne ikke si noe om hvorvidt fremmedlegemet i tilfelle var kommet inn i systemet før leveringen eller under bruken. Låsingen av bremsene kunne for øvrig også skyldes andre årsaker som ikke er klarlagt.

I samsvar med den sakkyndiges uttalelse bygger lagmannsretten på at det ikke har lykkedes å konstatere hvorfor bremsene låste seg. Etter det som ble forklart under ankeforhandlingen, kan det ikke finnes godtgjort at «luggingen» i motoren et par dager etter leveringen skyldes feil ved bremsesystemet. Derimot er det på det rene at bremsene låste seg 17. oktober og 25. november 1964 samt 23. april og 20. juli 1965.

Det er rimelig å anta at grunnen til at bremsesystemet sviktet i alle tilfelle er den samme, og iallfall de to første tilfellene skjedde både innen garantiåret og innen den maksimalt garanterte distanse for kjøring – 15.000 km. Etter lagmannsrettens mening må selgeren – garantisten – da ha bevisbyrden for at feilen ikke omfattes av garantien. Dette er den vanlige oppfatning av bevisbyrden når garanti er gitt, jfr. TfR-1963-313. I nærværende tilfelle kan det dessuten legges vekt på at Gulbrandsen med sitt eget verksted og sine fagfolk er best skikket til å finne ut hvori feilen består, og at garantiforpliktelsen falt bort hvis Plastmateriell lot bilen reparere av andre enn Gulbrandsen eller et verksted som han godkjente.

Når feilen er oppdaget i garantitiden og det ikke har vært mulig å klarlegge hvori den består eller når den er oppstått, må det følgelig legges til grunn at den dekkes av garantien.

Med hensyn til spørsmålet om den strenge begrensning av ansvaret i Fiat-fabrikkenes garantibestemmelser kan medføre at Plastmateriell ikke kan heve kjøpet, er lagmannsretten enig med byretten og tiltrer dennes begrunnelse. En ny bil som flere ganger plutselig blir stående i trafikken, må sies å lide av en vesentlig mangel, og når selgeren ikke klarer å utbedre mangelen, kan det ikke godtas at garantibestemmelsene skal føre til at kjøperen skal beholde den mangelfulle vogn og det uten erstatning eller prisavslag.

Lagmannsretten er videre enig med byretten og nøyer seg med å vise til dennes begrunnelse når den har funnet at Plastmateriell hadde rett til å selge bilen da Gulbrandsen ikke rådde over den i rimelig tid, og at det ikke kan antas at Plastmateriell ved salget fikk for lite for den.

I anledning av Gulbrandsens anførsel under ankeforhandlingen om at Plastmateriell i det hele tatt ikke har lidt noe tap bemerkes:

En ny bil faller sterkt i pris allerede ved at den registreres og tas i bruk. Noe tilsvarende gjelder imidlertid ikke for bruksverdien, og hvis bilen ikke hadde lidt av vesentlige feil og mangler, må man forutsette at Plastmateriell ville ha fortsatt å bruke den. Når firmaet skal ha erstattet sitt lidte tap, må det derfor få erstattet bruksverdien, og som byretten antar lagmannsretten at avskrivning på 20 % for vel et års bruk må være tilstrekkelig.

Under ankeforhandlingen har de øvrige krav fra Plastmateriell ikke vært omprosedert, og lagmannsretten har forstått det slik at Gulbrandsen godtar de beløp byretten er kommet fram til hvis lagmannsretten finner at rett til hevning og erstatning foreligger.

Etter dette blir byrettens dom å stadfeste i realiteten. Saken har imidlertid budt på slik tvil at saksomkostninger for byretten ikke bør tilkjennes, jfr.Tl. § 172, annet ledd. Da anken har vært forgjeves, må Gulbrandsen i samsvar med hovedregelen i Tl. § 180, første ledd, betale saksomkostninger for lagmannsretten. Omkostningsbeløpet settes til kr. 1.200,-.

Dommen er enstemmig.

Domsslutning: 

1. Byrettens dom stadfestes, dog slik at saksomkostninger for byretten ikke tilkjennes.

 

2. Olav Gulbrandsen A/S dømmes til å betale Plastmateriell A/S saksomkostninger for lagmannsretten med 1.200 – ettusentohundre – kroner innen 2 – to – uker fra forkynnelsen av denne dom.

 

Av byrettens dom (dommer Lilly Bølviken):

Ved kontrakt av 29/4 1964 kjøpte saksøkeren Plastmateriell A/S v/direktør Harry Broberg av saksøkte Olav Gulbrandsen A/S en Fiat 1500 L, 1964-modell, for kr. 25.300.- + kr. 340.- for hvite sider. Bilen ble levert den 16/5 1964.

For kjøpet gjelder Fiat-fabrikkens spesielle salgs- og garantibestemmelser, som saksøkeren ved kjøpet fikk utlevert.

Garantibestemmelsene gjengis i sin helhet:

«Den leverte automobil garanteres fri for material- og fabrikasjonsfeil inntil 15 000 km’s kjøring i løpet av 12 måneder fra leveringsdato.

Selgeren erstatter reklamerte deler med nye når material- eller fabrikasjonsfeil foreligger. Skader og tap som måtte forårsakes av den reklamerte del erstattes ikke.

Omkostninger ved undersøkelse, utsendelse av mekaniker og lønn til denne omfattes ikke av garantien.

Frakt for reparerte deler eller erstatningsdeler betales av kjøperen. Erstattede deler er selgerens eiendom. Garantien gjelder ikke dekk og andre deler som er produsert av andre fabrikker, hvis de ikke er nødvendige for bilens drift.

Lakkens holdbarbet garanteres ikke, heller ikke vindusglass.

Hvis vognen i garantitiden går over til ny eier, overføres den resterende garantitid til den nye eier. Garantiforpliktelsen opphører om (bortsett fra nødtilfelle) forandringer eller reparasjoner på bilen utføres av andre enn selgeren eller av denne godkjent verksted. Likeledes opphører garantien om bilen deltar i konkurranser etc. eller anvendes i strid med fabrikkens forskrifter.

Selgeren gir ikke garanti for chassis som blir påmontert karosseri av større mål og vekt enn foreskrevet fra fabrikken.

Når kjøperens bil befinner seg i selgerens varetekt er selgeren ikke ansvarlig for skader som måtte oppstå på kjøperens eiendom p.g.a. temperaturforandringer, innbrudd, tyveri, brann eller force majeure – uten i den utstrekning erstatning oppnås fra tredjemann (f.eks. forsikringsselskap).

Hvis bilen grunnet materialfabrikasjonsfeil eller manglende reservedeler blir satt ut av drift, berettiger dette under ingen omstendighet kjøperen til å fordre kjøpet omgjort, til reduksjon i salgsprisen eller noen som helst skadeerstatning.

Alle oppgaver over vekt, hastighet, forbruk, kapasitet, belastning o.l. er alltid omtrentlige og selgeren påtar seg ikke noe ansvar for disse. Garantien opphører hvis kjøperen anvender andre reservedeler enn fabrikkens originale.»

Direktør Broberg har forklart at han allerede etter et par dager merket at motoren «lugget». Han ringte til saksøkte, og det kom et par mann som prøvekjørte bilen, hvoretter de tok den med til verkstedet. Broberg forsto det først slik at bremseventilen ble skiftet ut, men forsto senere at bremsene denne første gang bare var blitt luftet ut. Saksøkte har intet arbeidskort på den her nevnte henting av bilen og lufting av bremsene, og saksøker setter så vidt skjønnes et spørsmålstegn ved denne første service.

Den 17/10 1964 låste bilens bremser seg slik at bilen ble stående fast utenfor Vestbanen. Det var i kveldingen, og ingen var til stede på saksøktes verksted, hvorfor direktør Broberg ringte til O. Sørensens Verksteder og fikk hjelp derfra. Bremsene ble løsnet, slik at bilen skulle kunne kjøres hjem. Imidlertid låste bremsene seg på ny ved baneovergangen ved Vinderen. Ved hjelp av to jekktraller ble bilen flyttet til en bensinstasjon i nærheten, hvor saksøkte hentet den dagen etter. Denne gang ble bremseventilen skiftet ut og bremsene luftet.

Den 25/11 1964 stanset bilen på samme vis, denne gang i Munkedamsveien, hvor saksøkte hentet den. Ifølge arbeidskortet ble utført følgende arbeider: «Demontert bakhjulsbremser, pusset bremseklosser og renset handbremswire. Rep. vakum booser, skiftet ventil i bremseforsterker. Fjernet vannlekk i kuffert. Fjernet bråk i v.apparat.» Reparasjonens pris er på arbeidskortet angitt til kr. 104.51.

Den 1/12 1964 skrev saksøkeren som følger til saksøkte:

«Vi viser til gjentatte telefonsamtaler om bremsesystemet i ovennevnte vogn.

Første gang vognen stanset på grund av bremsene var lørdag den 17. okt. 1964 kl. 16.30 utenfor Vestbanen.

Vi forsøkte å komme i kontakt med Deres verksted, men dette var stengt. Vi hadde derfor intet annet å gjøre enn og rekvirere service fra O. Sørensens Verksted A/S. Bilen stod da fullstendig fast og var ikke til å rikke.

Etter reparasjonen skulde vi kjøre hjem til Tuengen Allé 1, men bilen stanset igjen, og da midt i krysset Slemdalsvn.-Blindernvn.

Bremsesystemet var også denne gang fullstendig låst fast. Vognen ble derfor transportert vekk med to jekktraller av B.P.-stasjonens folk som ligger ved dette veikryss.

Vognen ble så hentet av Dem, reparert og tilbakelevert, med oppgivelse at den oppståtte skade ved bremsesystemet nu var rettet.

Onsdag den 25. nov. kl. 19.30 inntreffer samme tilfelle at bremsene låser seg. Bilen er blitt hentet av Dem og reparert pånytt.

Vi skal i denne omgang ikke komme inn på de ulemper og omkostninger dette har medført, men kun konstatere hendelsesforløpet.

Vi synes at dette ikke kan fortsette og har derfor anmodet om en garanti som går ut på at såfremt dette inntreffer pånytt skal De bytte vognen, eventuelt ta den tilbake.

Vognen ble levert 16. mai. Garantitiden er 1 år eller kjørte 15.000 km. Vognen er idag kjørt ca. 12.000 km.

De har nektet å fremkomme med denne garanti, og vi ser oss derfor nødsaget til å oversende saken til vår jurist.»

Saksøkte svarte den 9/12 1964 som følger:

«Vi takker for Deres vennlige brev av 1. ds. i forbindelse med de uhell De har hatt med bremsesystemet på Deres Fiat 1500 L. Som underforhandler for Norsk Auto A/S, kan vi dessverre ikke gi Dem garanti for bytte av vognen i tilfelle av at bremsesystemet nok en gang skulle svikte. Imidlertid har vi tatt fotostatkopi av Deres brev og sender denne over til Norsk Auto A/S som forhåpentligvis i samråd med fabrikken kan fremkomme med den forønskede garanti.

Så snart vi får svar fra Norsk Auto A/S, skal De få høre fra oss igjen.»

Hovedforhandleren Norsk Auto A/S besvarte saksøktes henvendelse den 10/12 1964:

«Vi har mottatt Deres brev av 9. ds., og henviser til telefonsamtale mellom Deres verksmester og vår servicesjef Martinsen. Det fremgikk av denne telefonsamtale at det var skiftet alle deler i trykkventil for bakre kretsløp. Idet det er grunn til å anta at det er denne ventil som har forårsaket den oppståtte feil, regner vi med at saken skulle være ute av verden. Vi kan i den anledning nevne at vi har bare gode erfaringer med bremsesystemet for denne vogntype.

Vi vil imidlertid i dette spesielle tilfelle som en sikkerhet for Deres kunde, at De nu før garantien går ut, sender oss en reklamasjon på hovedpumpe, samt trykkventil pluss arbeid med skifting av disse. Denne reklamasjon vil bli godkjent, og vi overlater til Dem å vurdere hvorvidt det er nødvendig å skifte disse deler i øyeblikket, eller De vil la delene ligge på lager for utskiftning dersom feilen skulle melde seg på nytt.

Når kunden i sitt brev til Dem forlanger å kunne bytte inn vognen dersom bremsesystemet på nytt skulle svikte, er dette ikke i overensstemmelse med de garantiforskrifter som gjelder, idet garantien kun omfatter utskiftning av de deler av bilen som påviselig er feil.»

Saksøkte sendte etter dette brev hovedforhandleren reklamasjon som angitt over skifting av hovedpumpe og trykkventil samt arbeid med utskiftingen. Det er imidlertid i reklamasjonen angitt at arbeidet var utført den 1/12 1964, altså før den ovenfor gjengitte brevveksel. Saksøkte har forklart dette derhen at arbeidet ble utført etter at saksøkte over telefonen hadde konferert muntlig med hovedforhandleren og fått reklamasjonen muntlig godkjent. Det er forevist arbeidskort som viser at arbeidet ble utført den 1/12 1964. Reparasjonens kostende er på arbeidskortet angitt til kr. 204.94.

Den 17/12 1964 skrev så saksøkte slik til saksøkeren:

«Vi kommer tilbake til vårt brev av 9. ds. og vedlegger fotostatkopi av brev av 10/12-64 fra Norsk Auto A/S, Vestby, i forbindelse med ovennevnte sak.

Den i Norsk Auto’s brev nevnte hovedpumpe og trykkventil er av oss allerede skiftet i slutten av november d.å., således at vi har skiftet hele bremsesystemet på Deres vogn. Vi går derfor ut fra at De ikke skal få mere kluss med bremsesystemet på vognen og håper i det hele tatt at vognen i fremtiden skal vise seg å holde de forventninger De har stillt til den. For øvrig taler brevet fra Norsk Auto A/S for seg selv.»

Den 23/4 1965 låste bremsene seg på ny, denne gang ved Bjerkebanen. Bilen ble hentet av saksøkte, bremseventil reparert og bremsene luftet. For dette arbeid ble det sendt saksøkeren regning på kr. 65.80, uten at saksøkeren var villig til å betale regningen.

Endelig låste bremsene seg på samme måte den 20/7 1965, da på Tjøme. Bilen ble tatt inn på verksted der, men av eieren Olsen henvist til spesialverksted. Saksøkeren engasjerte konsulent i K.N.A., nå avdøde Griff Müller, Tønsberg, til å ta seg av bilen. Den ble brakt til Fiatforhandleren Wålerengens Auto i Horten, hvor den ble reparert som følger:

«1 stk. hovedsylinder kr.   105.00

 

1 stk. servoklokke »   377.40

 

1/2 1. bremseveske kanne »   10.30

 

2 slangeklemmer 1/40 »    2.80

 

1 frontrute + emb. frakt »   595.00

 

1 frontrutepakning »   70.00

 

Verkstedmaterialer (tettn.stoff etc.) »    9.00

 

Samtlige pyntelister m/clips »   73.90

Arbeide m/hentet bilen på Tjøme, skiftet frontrute m/alle

lister, skiftet servoklokke og hovedsylinder 19 timer à

22/- »   418.00

 

kr. 1.660.50.»

 

Griff Müller har på regningen, som er datert 10/8 1965, gitt følgende påtegning den 16/8:

«Faktura er gj.gått. Det anf. arbeide er utført fullt tilfredsstillende. Vognen har av meg vært fremstillet hos Statens Bilsakkyndige, Tønsberg hvor bremseanlegget har vært avprøvet i benk og er godkjent.

Jeg finner det anf. timetall å være rimelig. Faktura-beløpet kan derfor godkjennes.»

Saksøkerens prosessfullmektig hadde for øvrig allerede den 15/5 1965 skrevet som følger til saksøkte:

«Fra firma Plastmateriell A/S er jeg overlatt endel korrespondanse m.v. angående den Fiat 1500 L som firmaet kjøpte hos Dem den 29. april 1964.

Som det vil være Dem kjent har det ikke lykkes for Dem å bringe bilen i kontraktmessig stand, idet bremsesystemet gjentatte ganger har sviktet.

Ialt har bremsene låst seg fast 5 ganger, senest nu i april. Jeg forstår det slik at De ikke har vært villig til å heve kjøpet eller å ha foretatt omlevering slik at bilen har vært slik som forutsatt.

Når det etter så mange reparasjoner ikke har lykkes å bringe forholdet i orden, er det åpenbart at bilen hele tiden har lidt av en slik mangel at kjøperen har hatt grunn til å forlange kjøpet hevet.

Bilen stilles i overensstemmelse med dette til Deres disposisjon. Jeg hører gjerne fra Dem.»

Saksøkte besvarte ikke brevet, og saksøkeren fortsatte å bruke bilen. Etter uhellet på Tjøme skrev saksøkerens prosessfullmektig den 28/7 1965 til saksøkte:

«Jeg viser til tidligere korrespondanse angående den reklamasjon som er fremsatt overfor Dem om den Fiat 1500 L 1964 modell som dessverre ikke har svart til forventningene og som jeg i brev av 15. mai d.å. stillet til Deres disposisjon.

De har ikke latt høre fra Dem, og forliksklage er som kjent uttatt.

Bremsene står nu låst, og Plastmateriell A/S kan ikke gjøre seg nytte av den.

Da De ikke har villet medvirke til en minnelig ordning i saken, underrettes De om at Plastmateriell A/S nu vil selge bilen for å kunne anskaffe seg en ny bil.

Jeg gjør oppmerksom på at tapet på bilen og tapet ved bilens manglende egenskaper som skulle gjøre den skikket til bruk vil bli krevet erstattet av Dem.

Plastmateriell A/S har behov for bil og har ikke anledning til å ha en bil stående ubenyttet, og jeg gjør oppmerksom på at det er Deres mangel på vilje til å ordne saken som har tvunget min klient til å foreta salg av bilen og innkjøp av ny bil.

Gjenpart sendt Norsk Auto A/S.»

Saksøkte besvarte heller ikke dette brev, hvoretter saksøkeren den 22/9 1965 solgte bilen til A/S Gavas, Oslo for kr. 15.000.-, listeprisen for salg av en brukt Fiat 1500 modell 1964 (altså ikke Fiat 1500 L). Av Gavas ble bilen videresolgt for kr. 17.000.-, og har visstnok skiftet eier ytterligere en gang. Bilen skal etter reparasjonen i Horten ha kjørt tilfredsstillende. Dog er det opplyst at den i april 1967 på ny var inne til reparasjon etter at bremsene hadde låst seg. – – –

Rettens standpunkt:

Den sakkyndige Neslein, som har besiktiget de bremsesystemdeler som ble skiftet ut på Wålerengens Auto, har ikke funnet noen feil ved disse. Uten hensyn til om delene er de originale, eller om de ble utskiftet av saksøkte den 1/12 1964, hva det for øvrig neppe er grunn til å tvile på, må delene som sådanne anses i orden.

Det er fra saksøktes side antydet at grunnen til at bremsene har låst seg, har vært ikke korrekt bruk av håndbremsen, som kan være blitt liggende litt på. Ifølge den bilsakkyndige kan denne ikke ualminnelige årsak til at bremser låser seg, utelukkes i det foreliggende tilfelle da bilen var så ny.

Det er etter den sakkyndiges uttalelse heller ikke grunn til å anta at noen mindre skade tilfelle som bilen har vært utsatt for, har hatt noen betydning for låsingen av bremsene.

På grunnlag av de opplysninger som foreligger, har den bilsakkyndige uttalt som sin oppfatning at det har vært et eller annet «underfundig» med bremsesystemet, en spesiell feil eller kombinasjon av feil som man ikke har klart å rå med. Det er ifølge den sakkyndige åpenbart at det har vært noe galt i det hydrauliske systemet, uten at verkstedfolkene har klart å finne ut hva det har vært. Naturlig nok har de foråsøkt seg med utskifting av forskjellige deler. Det forekommer slike biler som man ikke klarer å konstatere feil ved, men som det er noe galt med.

I samsvar med denne uttalelse fra den bilsakkyndige finner retten å måtte legge til grunn at det har vært et eller annet galt med bilen som har gjort at bremsene en rekke ganger har låst seg, slik at bilen ikke har latt seg kjøre. Feilen synes å ha gjort seg gjeldende allerede et par dager etter leveringen. Retten finner ikke grunn til å tvile på saksøkerens forklaring om at verkstedets folk foretok en utlufting av bremsene allerede etter et par dager. I tillegg hertil har bremsene låst seg ved 4 anledninger med forholdsvis korte mellomrom, 5 ganger dersom en regner 2 ganger den 17/10 1964.

Retten antar at en ny bil som på denne måten gjentatte ganger er blitt stående på grunn av låste bremser, må sies å lide av en vesentlig mangel.

Retten finner videre at saksøkeren må sies i rett tid å ha reklamert over feilen når han i brevet av 1/12 1964 forlangte garanti for at saksøkte, om bremsene låste seg på ny, skulle bytte inn bilen eller ta den tilbake. Slik garanti ble riktignok ikke gitt. Men i brevet av 17/12 1964 meddelte saksøkte at «hele bremsesystemet» var skiftet ut, og at man gikk ut fra at saksøkeren ikke fikk mer kluss med bremsesystemet. Når saksøkeren etter denne forsikring fortsatte å bruke bilen, måtte han, da bilens bremser igjen sviktet, kunne henholde seg til sitt brev av 1/12 1964, som etter rettens mening må være tilstrekkelig reklamasjon. Denne reklamasjon lå innen garantitiden. Siden det var samme feil som hele tiden gjorde seg gjeldende, en feil som saksøkte pliktet å utbedre, og forsøkte å utbedre, men uten at dette lyktes, måtte for øvrig reklamasjon også etter garantitidens utløp godtas. Saksøkeren fikk kluss med bremsene neste gang den 23/4 1965 og erklærte den 15/5 1965 bilen stilt til saksøktes disposisjon. Dersom saksøkeren ellers var berettiget til dette, kunne etter rettens mening for sen reklamasjon ikke være til hinder.

Spørsmålet blir så hvilke mangelsbeføyelser saksøkeren i det foreliggende tilfelle kan gjøre gjeldende.

Ved garantibestemmelsene, som er gjort til en del av kjøpekontrakten, har saksøkte påtatt seg å erstatte reklamerte deler med nye når material- eller fabrikasjonsfeil foreligger. I normer for anvendelsen av garantien, tatt inn i samme garanti- og servicehefte som selve garantibestemmelsene, er ansvaret strengt begrenset til utskifting av deler som påviselig er feilaktig fra fabrikk. Etter garantibestemmelsene er kjøperen under ingen omstendighet berettiget til å kreve kjøpet omgjort, til reduksjon i salgsprisen eller til noen som helst skadeserstatning.

Retten antar at denne avskjæring av enhver annen mangelsbeføyelse enn krav på utskifting av deler ikke kan gjøres gjeldende i et tilfelle som det foreliggende, hvor det dreier seg om en feil eller kombinasjon av feil som saksøkte ikke har vært i stand til å avhjelpe. En ting er at kjøperen må nøye seg med reparasjon, i større utstrekning enn kjl. § 49hjemler. Noe helt annet ville det være om kjøperen til tross for at selgeren ikke makter å avhjelpe mangelen, skulle være henvist til å beholde den mangelfulle vognen, endog uten erstatning eller prisavslag. Etter at selgeren forgjeves har forsøkt å utbedre feilen og har fått en rimelig tid hertil, mener retten at kjøperen må kunne falle tilbake på kjøpslovens bestemmelser med rett til heving, prisavslag og/eller erstatning.

I det foreliggende tilfelle har saksøkeren hevet kjøpet og stilt vognen til saksøktes disposisjon, og da saksøkte ikke lot høre fra seg, solgt vognen, hvoretter saksøkeren krever erstatning som ovenfor angitt.

Retten antar at saksøkeren hadde rett til å heve kjøpet da saksøkte ikke klarte å avhjelpe den feil som heftet ved vognen, idet retten som nevnt mener at feilen må sies å ha representert en vesentlig mangel ved vognen.

Retten antar videre at saksøkeren hadde rett til i september 1965 å selge bilen for saksøktes regning.

Etter kjøpslovens § 55, jfr. § 34, kan kjøperen selge den mangelfulle gjenstand for selgerens regning dersom han ikke uten vesentlig ulempe eller omkostning kan vedbli å sørge for gjenstanden, eller dersom selgeren ikke innen rimelig tid råder over gjenstanden.

Den 15/5 1965 stilte saksøkeren bilen til saksøktes disposisjon, uten at saksøkte overhodet svarte på brevet. Da bilen på ny ble stående med låste bremser den 20/7 1965, meddelte saksøkeren i brev av 28/7 1965 at bilen nå ville bli solgt, uten at saksøkte fremdeles reagerte. Retten antar at saksøkeren under de omstendigheter var berettiget til å selge bilen, idet saksøkte må sies ikke innen rimelig tid å ha rådet over den. At saksøkeren fortsatte å kjøre med bilen i perioden etter at den ble stilt til disposisjon, til den kjørte seg fast på ny, kan etter rettens oppfatning ikke avskjære saksøkerens rett til å heve eller til å selge bilen for selgerens regning. Saksøkeren hadde behov for bilen og måtte kunne kjøre med den inntil det ble klart hvilket standpunkt saksøkte tok. Retten viser i denne forbindelse til Høyesteretts dom i Rt-1965-91, der heving ble godtatt til tross for at kjøperen hadde kjørt i meget lang tid etter at bilen var stilt til disposisjon.

Spørsmålet blir da hva saksøkeren i den foreliggende situasjon kan kreve.

  1. Som utgangspunkt kan saksøkeren etter heving kreve kjøpesummen kr.25.640.- tilbake.

I denne må gjøres fradrag fordi saksøkeren etter bruken ikke var i stand til å levere bilen tilbake i vesentlig samme stand som den ble levert, jfr. kjl. § 57. Saksøkeren har gjort et fradrag på kr. 5.128.- svarende til 20 % avskrivning. Retten antar at dette fradrag må være tilstrekkelig for vel 1 års bruk.

Videre må gjøres fradrag for det beløp saksøkeren oppnådde ved salget, kr. 15.000.-.

Spørsmålet er imidlertid om saksøkeren oppnådde for lite for bilen.

Han fikk listeprisen kr. 15.000.- for den billigere Fiat 1500. Prisforskjellen mellom Fiat 1500 og Fiat 1500 L er som nye ca. kr. 3.000.-. Salget skjedde til bruktbilforhandler, som ved sitt videresalg tok kr. 17.000.- for bilen.

Retten kan ikke finne at saksøkeren fikk for lite for bilen. Manglene ved bremsesystemet måtte betraktes som en salgslyte ved denne bil. Den var riktignok reparert ved verkstedet i Horten, godkjent av den bilsakkyndige og formodentlig i bra stand da den ble solgt. Det synes som om verkstedet i Horten var heldigere med sin reparasjon av bremsesystemet enn saksøkte hadde vært, idet det er opplyst at bilen etter salget har gått tilfredsstillende. Dog har den i april 1967 igjen vært inne til reparasjon etter at bremsene har låst seg på ny. Men det er spørsmål om annet enn den opprinnelige feil denne gang kan ha spilt inn. Nærmere opplysninger om dette foreligger ikke. Uansett hvorledes det måtte ha seg med bilens senere gang, kan retten imidlertid ikke finne at saksøkeren ved sitt salg fikk for lite for bilen. At saksøkeren fikk lavere pris ved salg til bruktbilforhandler enn denne tok ved videresalg, må etter rettens mening godtas. Om saksøkeren hadde benyttet sin rett etter kjl. § 34 til å selge bilen ved auksjon, kunne det ikke vært reist innvending mot den pris som da hadde vært oppnådd. Saksøkeren ville i det foreliggende tilfelle neppe ha fått mer for bilen om den var blitt solgt ved auksjon.

Etter dette godtar retten saksøkerens krav under denne post med kr. 5.512.-.

  1. Neste post i saksøkerens beregning er reparasjonsregningen fra Wålerengen Auto.

Uansett hvorledes saksøkerens krav på erstatning ellers måtte stille seg, antar retten at saksøkeren må kunne kreve erstattet de reparasjonsutgifter som betinger den pris som vognen ble solgt for. Skulle bilen ha vært solgt i den tilstand den var da den sto med låste bremser på Tjøme, ville salgsprisen antakelig blitt meget lav. Når saksøkte ikke reagerte på at bilen ble stilt til disposisjon, heller ikke da det ble meddelt at den sto med låste bremser, måtte saksøkeren etter rettens mening være berettiget til å foreta reparasjonen ved verkstedet i Horten.

 

Dette var altså dommen. Vil du lese mer om angrerett ved bilkjøp kan du gjøre dette i denne artikkelen.

Av advokat Eirik Teigstad

biladvokat

Jeg heter Eirik Teigstad og er én av syv advokater i Advokatfirmaet Teigstad AS. Jeg har noe bilteknisk bakgrunn fra tidligere. Vi hjelper deg med reklamasjonssaker etter bilkjøp og bilsalg.

Spørsmål om reklamasjon etter bilkjøp eller bilsalg?

Send en uforpliktende henvendelse til advokatene i Advokatfirmaet Teigstad AS dersom du har spørsmål om heving, prisavslag og erstatning.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.