Reklamasjon av båt grunnet sprekker

mai 1, 2021

Forbrukerkjøpsloven § 16, jf. § 15 regulerer når det foreligger mangler ved forbrukerkjøp. Det følger av fkjl. § 15 første ledd at tingen skal være i samsvar med de krav som følger av avtalen, samt samsvare med prinsippet om alminnelig god vare. Etter forbrukerkjøpsloven § 16 foreligger det for det første mangel dersom tingen ikke er i samsvar med ett eller flere av kravene i § 15, herunder avvik fra avtale, jf. første ledd bokstav a). Videre foreligger det mangel dersom selgeren har gitt uriktige eller manglende opplysninger, jf. første ledd bokstav b og c).

Ved ting solgt «som den er», bestemmer forbrukerkjøpsloven § 17 første ledd bokstav a), at tingen har en mangel dersom den er i «dårligere stand» enn forbrukeren med rimelighet hadde grunn til å forvente på bakgrunn av forbeholdet, kjøpesummens størrelse og forholdene ellers. Mangel foreligger også ved forhold som nevnt i § 16 første ledd bokstav b) eller c), jf. § 17 første ledd bokstav b). Ved kjøp mellom to private parter blir det ofte tatt forbehold om at tingen selges «som den er». Da følger tilsvarende regler av kjøpsloven §§ 17, 18 og 19.

Hvorvidt båten er mangelfull skal vurderes ut fra forholdene ved levering, jf. fkjl. § 18, jf. §§ 14 og 7. En forutsetning for at mangel foreligger, er dermed at det sannsynliggjøres at mangelen forelå ved levering. Tilsvarende følger av kjøpsloven. § 21, jf. § 13.

I saker hvor båten er beheftet med sprekkskader anføres det ofte av kjøper at det foreligger mangler ved båtens holdbarhet og egenskaper. En analyse av Forbrukertvistutvalgets avgjørelser viser at det ved vurderingen tillegges stor vekt hva kjøperen med rimelighet kunne sies å forvente basert på partenes avtale, båtens alder og opplysninger selger har gitt. I tillegg ser utvalget på om sprekkene har noe å si for båtens sjødyktighet.

Innhold

FTU-2016-25: Krav om heving av båtkjøp grunnet sprekker

Kjøper av en brukt båt, solgt med forbehold, reklamerte på flere feil, blant annet sprekker i skroget. Selger avviste reklamasjonen, og hevdet at sprekkene ikke forelå ved kjøpet. Saken ble videre klaget inn til Forbrukertvistutvalget med krav om heving av kjøpet. Kjøpet ble inngått mellom to private, og kjøpsloven kom derfor til anvendelse. Spørsmålet i saken var om båten, på tross av forbeholdet, hadde en mangel. Vurderingen gikk ut på om båten var i vesentlig dårligere stand enn kjøper hadde grunn til å regne med etter kjøpesummen og forholdene ellers, jf. kjøpsloven § 19. Utvalget fant at båten ikke var sjødyktig, og derfor var mangelfull. Utvalget fant at kontraktsbruddet var vesentlig, og ga klageren medhold i sitt krav om heving.

I. Sammendrag av faktiske forhold og partenes anførsler.

I mars 2015 inngikk klageren en avtale med innklagde 1 om kjøp av en båt med påhengsmotor og henger. Ifølge kjøpekontrakten ble båten solgt «i forevistst. Uten noen garanti». Båten ble i salgsannonsen beskrevet som «en helt grei with 14fot med 1996mod tohatsu 25hk». Kjøpesummen ble avtalt til kr 26 000,-.

Klageren besiktiget og overtok båten 10.3.2015. Båten ble fremvist av innklagde 2, som er innklagde 1 sin samboer. Ifølge klageren skal det ha blitt opplyst at båten var kjøpt i 2014, og at innklagde 2 hadde brukt tid på å totalrenovere båten. Blant annet hadde innklagde pusset ned båten, malt og påført bunnstoff. Det eneste de innklagde ikke hadde fått ordnet var en liten sprekk inne i akteren. Ifølge innklagde 2 var sprekken reparert, men ikke malt.

Klageren forklarer at båten ble sjøsatt i midten av mai 2015. Etter et par turer begynte klageren å merke at båten var vanskelig å få i plan, og at den «gynget» ved hver sidebølge. Båten ble satt på land 16.6.2015, og klageren oppdaget i den forbindelse at det rant vann ut av små borehull i skroget under vannlinjen på den ene siden av kjølen. På den andre siden var det fem små sprekker i skroget som det også «piplet» vann ut fra. Nærmere undersøkelser avdekket en stor sprekk i skroget som var forsøkt skjult med topcoat.

Den 16.6.2015 reklamerte klageren til de innklagde og fremsatte krav om heving av kjøpet. I tillegg til skadene på skroget, reklamerte klageren på at båten var mindre enn annonsert. Reklamasjonen ble avvist.

Klageren anfører at båten er beheftet med mangler som de innklagde er ansvarlige for. Etter klagerens mening måtte de innklagde være kjent med skadene på båten idet de hadde utført arbeid på denne i sin eiertid. Innklagde 2 skal ha gitt uttrykk for at han holdte på med båtreparasjoner og oppussing i stor skala.

Som dokumentasjon i saken har klageren innhentet en uttalelse fra Vallø Marina. I e-post av 25.9.2015 konkluderer Vallø Marina med at båten ikke er i bra stand, og påpeker at vedkommende som har utført arbeid på båten «har ikke gjort bra jobb på glassfiberen». I e-post av 8.12.2015 utdyper Vallø Marina at «det har kommet masse vann inn i glassfiberen og det er sprekker i akterspeilet. Små borehull underskroget som var sparklet over, men lekker vann ut». Vallø Marina påpeker at båten ikke kan brukes i den tilstand den nå befinner seg i. Utbedringskostnadene anslås til kr 25 775,-. Videre fastslår Vallø Marina at båten kun er 12,4 fot lang.

På denne bakgrunn har klageren nedlagt påstand om heving av kjøpet med tilbakebetaling av kr 26 000,-. Subsidiært kreves et prisavslag tilsvarende kostnadene for utbedring, kr 25 775,-.

De innklagde oppgir at det er innklagde 2 som var eier av båten, og som således er avtalepart i saken. For øvrig avviser de klagerens krav og påstander. Ifølge de innklagde har ikke de kjennskap til hull eller sprekker i skrog, og anfører at disse ikke forelå ved salget. De oppgir å ha skiftet ut ulike deler på båten og hatt den på en lengre tur i sin eiertid, uten problemer. Når det gjelder opplysningene om båtens lengde, forklarer de innklagde at de stolte på opplysningene gitt av sin selger.

Forbrukertvistutvalget går i sakssammendraget ikke nærmere inn på partenes anførsler enn det som fremgår ovenfor. Utvalget har mottatt samtlige saksdokumenter og har satt seg inn i disse.

II. Sakens gang. Påstand.

Saken ble ved klage av 18.6.2015 brakt inn for Forbrukerrådet, som 24.6.2015 første gang hen- vendte seg skriftlig til de innklagde. Saken ble henlagt som uforlikt ved Forbrukerrådets brev av 30.11.2015, og klagerens begjæring om innbringelse for Forbrukertvistutvalget er datert 12.12. s.å. og er rettidig. Oversendelse fra Forbrukerrådet til Forbrukertvistutvalget skjedde ved ekspedisjon av 4.1.2016.

Klageren har nedlagt påstand om at kjøpet skal heves og at de innklagde skal tilbakebetale kr 26 000,-. Subsidiært krever klageren et prisavslag på kr 25 775,-.

Saken ble lagt frem i Forbrukertvistutvalgets møte den: 09.05.2016

III. Utvalget ser slik på saken:

Klageren har brakt to parter inn i saken. Innklagde 1 står som selger i kontrakten, og må anses for å være riktig part i kraft av sitt kontraktsfestede selgeransvar. Hva gjelder innklagde 2 kan utvalget ikke legge til grunn at han har selgeransvar, men at han opptrådte som representant for innklagde 1. Innklagde 2 må dermed frifinnes for et eventuelt ansvar i denne saken. Utvalget bemerker at innklagde 1 likevel må identifiseres med innklagde 2 hva gjelder opplysninger om båten forut for kjøpet.

Kjøpet ble i den foreliggende sak inngått mellom private, og skal således vurderes etter kjøpsloven av 13. mai 1988 nr. 27 (kjl.), jf. lovens § 1 første ledd.

Ifølge kjøpekontrakten ble båten solgt «i forevistst. uten noen form for garanti». For at mangel skal foreligge ved en salgsgjenstand som er solgt med et slikt forbehold krever kjl. § 19 første ledd bokstav a at tingen ikke svarer til opplysninger som selgeren har gitt om den, og som kan antas å ha innvirket på kjøpet. Det foreligger også en mangel dersom tingen er i vesentlig dårligere stand enn kjøperen hadde grunn til å regne med etter kjøpesummen og forholdene ellers, jf. kjl. § 19 første ledd bokstav c.

Hvorvidt bilen er mangelfull skal vurderes ut i fra forholdene ved leveringen, jf. kjl. § 13 første ledd,jf.§6og§7.

På bakgrunn av uttalelsen fra Vallø Marina finner utvalget det sannsynliggjort at båten ikke kan anvendes grunnet sprekker i akterspeilet, borehull under skrog, samt mangelfullt arbeid på glassfiberen.

Utvalget er av den oppfatning at nevnte feil mest sannsynlig kan føres tilbake til kjøpstidspunktet. Det vises til klagerens forklaring om hvilket arbeid innklagde opplyste å ha utført på båten, sammenholdt med uttalelsen fra Vallø Marina om at «den personen som har jobbet på … båten har ikke gjort bra jobb på glassfiberen», samt deres merknad om at borehull var sparklet over.

Utvalget finner det ikke nødvendig å ta stilling til hvorvidt innklagde har gitt uriktige eller mangelfulle opplysninger om båten, idet man er av den oppfatning at båten uansett er i «vesentlig dårligere stand» enn hun hadde grunn til å forvente, jf. kjl. § 19 første ledd bokstav c. Riktignok er det tale om en eldre båt solgt for en relativ lav kjøpesum, men opplysningene fra innklagde om hvilket arbeid som var utført på båten gav klageren en berettiget forventning om at den i hvert fall var sjødyktig. Valla Marina har konkludert med at båten ikke kan brukes slik tilstanden er i dag, og beregner utbedringskostnader opp mot kjøpesummen. På denne bakgrunn finner utvalget at båten er mangelfull, jf. ovennevnte bestemmelse.

Kontraktsbruddet er vesentlig, og klageren må gis medhold i sitt hevingskrav, jf. kjl. § 39.

Virkningen av heving er at det mottatte kan kreves tilbakeført, jf. kjl. § 64 annet ledd. Hvordan kjøpsgjenstanden tilbakeføres er ikke avklart i lovteksten, men i NOU 1993:27 s. 149, som gjelder en tilsvarende bestemmelse i forbrukerkjøpsloven § 49 annet ledd, fremkommer det at

«Kjøperen må normalt kunne nøye seg med å stille gjenstanden til selgerens disposisjon på sin egen bopel. Han plikter således ikke å besørge og bekoste den sendt tilbake til selgeren».

Utvalget legger til grunn at samme forståelse må kunne anvendes på kjl. § 64 annet ledd. Innklagde plikter etter dette å betale kr 26 000,- til klageren, mot at klageren stiller den påklagde båten til disposisjon for innklagde.

IV. KONKLUSJON

Forbrukertvistutvalget fatter slikt vedtak:

1. Innklagde 2 frifinnes.

2. Innklagde 1 plikter å betale kr 26 000,- – kronertjuesekstusen 00/100 – til innklager mot at den omtvistede båten stilles til disposisjon for innklagde 1.

Oppfyllelsesfristen er 1 – én – måned fra vedtakets forkynnelse. Vedtaket er enstemmig.

FTU-2016-667: Krav om prisavslag grunnet sprekker i båt

Kjøper av en båt reklamerte på flere feil, herunder sprekker i gelcoat og rundt lukelås. Selgeren avviste reklamasjonen. Saken ble deretter klaget inn til Forbrukertvistutvalget med krav om prisavslag. Saken gjaldt kjøp mellom næringsdrivende og en forbruker, og forbrukerkjøpsloven kom derfor til anvendelse på forholdet. Spørsmålet i saken var om båten var beheftet med en kjøpsrettslig mangel jf. forbrukerkjøpsloven § 16 første ledd bokstav a, jf. § 15 annet ledd bokstav b. Utvalget fant at sprekken rundt lukelåsen forelå allerede ved leveringstidspunktet, og at dette utgjorde en mangel. Utvalget fant imidlertid at sprekker i gelcoaten rundt rekkestøttene ikke var å anse som mangler. Klageren fikk derfor delvis medhold i sitt krav.

I Sammendrag av faktiske forhold og partenes anførsler.

I januar 2012 kjøpte klageren en ny Hanse 400 # 810 2011-modell av innklagde for kr 1 200 000,-. Kjøpekontrakt er ikke fremlagt i saken.

Klageren har i perioden siden overtakelsen reklamert på en rekke forhold ved båten. Blant disse er: mugg på en av putene i salongen, «flassing» på dekksluker, «bobler» på flere av veggene innvendig, sprekker i gelcoat rundt flere av rekkestøttene, sprekk rundt låsluke, støpeskade i gelcoat rundt bakre luke babord, behov for bytte av lader etter to år, tæringsskader på roraksel, feil ved Simrad-instrumenter og defekt ankerlanterne/topplanterne.

Av disse reklamasjonspunktene har innklagde påtatt seg ansvar for henholdsvis dekkslukene, boblene på veggplatene, lukelåsen, støpeskaden og instrumentene. Veggplatene har angivelig innklagde besiktiget ved servicemann to ganger tidligere og instrumentene ble innsendt for utbedring grunnet dugg i glasset, men fungerte ikke ved retur til klageren. Topplanternen har ifølge klageren aldri virket som den skal og ble reklamert på første gang den 4.10.2012. Muggdannelsen på salongputen ble tatt opp med innklagde våren 2013, og klageren anfører at forholdet skyldes luft fra kjølekompressoren hvis luftespalter er plassert rett ved den ene puten som er rammet av mugg. Korrosjonsskadene på roret fremholder klageren at skyldes jording av dette. Han henviser her til en bulletin fra båtprodusenten (Hanse Yacht) datert 24.2.2012 til alle merkeforhandlerne om avmontering av jordingskabelen fra roret. Etter at dette ble gjort av innklagde på klagerens båt våren 2013, stoppet angivelig tæringen opp.

Klageren har fremlagt en sakkyndig uttalelse datert 18.2.2016 fra PG-Service AS, ved Petter Gjærum, og fra denne hitsettes:

«Hei, etter en gjennomgang på Hanse 400 kan jeg konstatere følgene:

Mugg bak pute mot kjøleboks kan skyldes 2 små hull i kjøleboksen hvor da kald luft vil «renne» ut og kjøle ned området hvor puten er. (ca. 1time)

Talduker 2 stk. må byttes som har «galvanisk slipp» godt kjent i bilbransjen. (ca. 7-8 timer) Diverse skrogplater rundt bad og akter i lugar ikke tåler fukt. (Løsning?)

Stor støpe feil i 1stk. luke akter og 1stk. mindre feil luke akter. (ca. 4 timer) Instrumenter ute ved pidestall virker ikke. (ca. 4 timer)

Skader i gelcoat foran ved baug skyldes feil avstivning av rekkene. Burde hatt en avstiver på tvers mellom rekkene. (ca. 8 timer)

Når det gjelder korrodering på ror aksel bør ror tas av for en grundig vurdering, aksel kan være svekket noe som kan resultere til brudd under belastning. (Løsning?)

Å pris sette dette er vanskelig da fabrikk sikkert har metoder for utbedring som kan være til hjelp.

Disse feilene bør fabrikken ha erfaring med da det helt sikkert er flere båter med samme skader.»

Retting av de påberopte forholdene ble av PG-Service AS anslått å koste totalt kr 171 912,-, hvorav utbedring av skadene på roret utgjorde kr 30 000,-. Klageren innhentet også et separat pristilbud datert 21.3.2016 fra Mathis Værft AS i Danmark på utbedring av rorskadene pålydende kr 29 442,-.

Innklagde anfører at mugg på salongputen ikke har noen sammenheng med lufting av kjølekompressoren og at jordslaget kan skyldes mange forhold. De mener også at det er reklamert for sent på dette punktet, siden klageren forklarer at han oppdaget mugg kort tid etter overtakelsen av båten. Sprekkene i gelcoat rundt rekkestøttene, skyldes ifølge innklagde ytre påvirkninger i form av press fra sterk vind. Det foreligger ingen produksjonsfeil ved rekker/avstivere, som er designet i henhold til CE-krav, men det er selvfølgelig en grense for hva de er laget for å tåle. Videre anfører innklagde at jordingen av roret ikke utgjorde en konstruksjonsfeil og at produsenten de senere årene har gått tilbake til jording. Dette er imidlertid et omstridt tema, hvor båt – og rorprodusenten er uenige med hverandre. Tæringen kan slik innklagde ser det like gjerne være forårsaket av faktorer som bryggeanlegg, nabobåter eller installasjoner foretatt av ufaglærte.

Forbrukertvistutvalget går i sakssammendraget ikke nærmere inn på partenes anførsler enn det som fremgår ovenfor. Utvalget har mottatt samtlige saksdokumenter og har satt seg inn i disse.

II Sakens gang. Påstand.

Saken ble ved klage av 21.10.2015 brakt inn for Forbrukerrådet, som den 6.11.2015 første gang henvendte seg skriftlig til innklagde. Saken ble henlagt som uforlikt ved Forbrukerrådets brev av 1.3.2016, og klagerens begjæring om innbringelse for Forbrukertvistutvalget er datert 27.3. s.å. og er rettidig. Oversendelse fra Forbrukerrådet til Forbrukertvistutvalget skjedde ved ekspedisjon av 13.4.2016.

Klageren har nedlagt påstand om at innklagde skal betale han et prisavslag stort kr 201 354,- samt renter.

Saken ble lagt frem i Forbrukertvistutvalgets møte den: 23.9.2016.

III Utvalget ser slik på saken:

Saken gjelder et kjøp mellom en næringsdrivende og en forbruker, og forholdet reguleres derfor av forbrukerkjøpsloven av 21. juni 2002 nr. 34 (fkjl), jf. lovens § 1. Det følger av fkjl. § 15 første ledd at tingen skal være i samsvar med de krav til art, mengde, kvalitet, andre egenskaper og innpakning som følger av avtalen. Videre fremgår det av fkjl. § 15 andre ledd, bokstav b) at tingen skal svare til det som forbrukeren har grunn til å forvente ved kjøp av en slik ting når det gjelder holdbarhet og andre egenskaper. Hvorvidt tingen er mangelfull skal vurderes ut i fra forholdene ved leveringen, jf. fkjl. § 18 første ledd, jf. §§ 14 og 7.

Innklagde har erkjent ansvar for henholdsvis «flassing» ved dekkslukene, boblene på veggplatene, sprekken ved lukelåsen, støpeskaden i gelcoat og de defekte Simrad-instrumentene og har sågar forsøkt utbedring av noen av disse forholdene tidligere. Videre bemerker utvalget at innklagde ikke har kommentert reklamasjonen tilknyttet topplanternen, og siden det ble tatt opp med innklagde helt tilbake i oktober 2012, finner utvalget det sannsynliggjort at det forelå en feil ved denne allerede på leveringstidspunktet.

Utvalget anser det godtgjort at tærings – og korrosjonsskadene på roret skyldes jordingen av dette. Det må ses hen til at båtprodusenten kort tid etter klagerens kjøp, varslet forhandlerne om en mulig konstruksjonsfeil og anbefalte frakobling av jordingskabelen. Dette ble imidlertid først utført av innklagde over 1 år senere, og det er etter utvalgets syn tilstrekkelige holdepunkter for å legge til grunn årsakssammenheng mellom jordingen og rorskadene. Hvis det er slik innklagde hevder at båtprodusenten senere har gått tilbake på nevnte anbefaling, burde dette vært dokumentert med en skriftlig redegjørelse derfra.

Når det gjelder øvrige reklamasjonspunkter; mugg på salongpute, sprekker i gelcoat rundt rekkestøttene, og behovet for bytte av lader, kan ikke utvalget se at disse er sannsynliggjort å ha sin årsak i produksjonsfeil eller iboende svakheter ved båten. Sakkyndighetsuttalelsen fra PG-Service AS beskriver i all hovedsak kun feilene, men sier svært lite om årsakssammenhengen. Anførselen om at rekkene har gal avstivning og burde hatt en avstiver på tvers mellom rekkene, er ikke nærmere redegjort for og fremstår mer som en vurdering av hvordan konstruksjonen kunne vært enda bedre. Uttalelsen gir imidlertid ikke grunnlag for å hevde at gjeldende konstruksjon ikke tilfredsstilte alminnelige holdbarhetskrav.

Avhjelp skal skje uten kostnad og vesentlig ulempe for forbrukeren, og innen rimelig tid, jf. fkjl. § 30 første ledd. Utbedring av manglene har ikke funnet sted rettidig, og klagerens prisavslagskrav er således i behold.

Etter fkjl. § 31 skal prisavslaget settes slik at forholdet mellom nedsatt og avtalt pris svarer til forholdet mellom tingens verdi i mangelfull og kontraktsmessig stand på leveringstidspunktet. Dersom særlige grunner taler for det, kan prisavslaget i stedet settes lik mangelens betydning for forbrukeren.

I tråd med det spesifiserte prisestimatet fra PG-Service AS, vil utbedring av manglene koste kr 159 950,-. Utvalget mener det må gjøres et visst standardhevingsfradrag siden båten per i dag er 5 år gammel, og fastsetter samlet prisavslag skjønnsmessig til kr 140 000,-.

Etter forsinkelsesrenteloven § 2 løper renten på prisavslagsbeløpet fra 30 dager etter at påkrav ble fremsatt. Første gang klageren rettet spesifisert krav om prisavslag var ved begjæringen av saken til Forbrukertvistutvalget datert 27.3.2016. Kopi av begjæringsskjemaet ble oversendt innklagde i brev av 13.4.2016, og renter regnes følgelig fra 13.5.2016.

IV KONKLUSJON

Forbrukertvistutvalget fatter slikt vedtak:

Innklgade plikter å betale innklager kr 140 000,-, kroneretthundreogførtitusen – 00/100, med tillegg av renter etter forsinkelsesrenteloven § 3 første ledd, første punktum fra 13.5.2016 til betaling skjer.

Oppfyllelsesfristen er 1 – én – måned fra vedtakets forkynnelse.

Vedtaket er enstemmig.

FTU-2015-686: Krav om erstatning grunnet sprekker i skrog

FTU-2015-686: Kjøper av en båt solgt “som den er” reklamerte på sprekker i skroget på båten, grunnet svakt laminat. Selger avviste reklamasjonen. Saken ble så klaget inn til Forbrukertvistutvalget med krav om erstatning. Subsidiært krevde kjøper heving. Kjøpet ble gjennomført mellom to privatpersoner, og kjøpsloven kom derfor til anvendelse. Spørsmålet utvalget tok for seg var om båten var i vesentlig dårligere stand enn det klageren hadde grunn til å regne med etter kjøpesummens størrelse og forholdene ellers, jf. kjøpsloven § 19 første ledd. Utvalget fant at sprekkene ikke utgjorde en kjøpsrettslig mangel, og la i den sammenheng vekt på at båten var 19 år gammel, og at den var selvbygd. I tillegg hadde kjøperen ikke hadde fremlagt dokumentasjon på at sprekkene gjorde båten mindre sjødyktig. Kjøperen fikk derfor ikke medhold i sine krav.

I. Sammendrag av faktiske forhold og partenes anførsler.

Klageren kjøpte 6.7.2013 en 1994-modell Skarpnes 9100 med en KAD 42 Volvo motor fra innklagde for kr 480 000,-. Kjøpesummen er betalt. Båtens registreringsnummer var KAF025. Det følger av fremlagt kjøpekontrakt at båten selges «som den er» samt at den er besiktiget og prøvekjørt. Videre er det krysset av «ja» for at båten er «helt eller delvis selvbygd» og «helt/delvis omlakkert».

Klageren opplyser at sommeren 2014 kolliderte han båten og høsten 2014 ble utbedringsarbeidet påbegynt. Det fremgår av klagerens forklaring at det i den sammenheng ble avdekket store feil på skroget. Klageren har fremlagt takstkalkyle fra Fridlund Plast og Båt AS utført på vegne av Gjensidige Forsikring ASA, datert 21.8.2014. Utbedringskostnadene for skrogskadene på begge sidene ble anslått til kr 84 812,50. Verkstedet skrev følgende:

«Skroget har truffet gjenstand i vannet under stor fart. Det er langsgående sprekker i steglister på BB. Side av skroget. Det er også tverrgående sprekker i skroget aktenfor senter. Innstøpning av tunell for baugpropell har sprukket. Div. innredning demonteres. Innerliner skjæres ut for adkomst. Forsterkninger innvendig skiftes ut og lamineres opp nye. NB!! Det er samme sprekker i skroget på SB. Side. (Disse skadene dekkes ikke av forsikringen).

Det er overveiende sannsynlig at årsaken til skroget har fått langsgående sprekker i steglister og tverrgående sprekker, kommer fra for tynt laminat og mulig kvaliteten på laminatet. (Det ser ut til at båten er støpt som et selvbygg). (…)

Klageren har fremlagt faktura, datert 30.3.2015, for utbedringsarbeidet utført av Fridlund Plast og Båt AS på kr 42 187,-, hvor følgende fremgår:

«langsgående sprekker i steglister på SB side. Utsliping og laminering i innvendig cabin. Utsliping og laminering utvendig. (…) Det er gjort avtale mellom Gjensidige Forsikring ved Jan Egil Hektoen, båteier og Fridlund Plast og Båt as, at reparasjonen ikke gis noen garanti. Det vises da til båtens tilstand, som selvbygg med dårlig laminering.»

Klageren opplyser at utbedringskostnadene på babord side ble dekket av forsikringsselskapet, men at han selv måtte dekke reparasjonskostnadene på styrbord side. Klageren gjør gjeldende at båten er mangelfull da skroget er dårlig laminert. Klageren viser til uttalelsene fra Fridlund Plast og Båt AS. Klageren vektlegger at båtens markedsverdi som følge av mangelen er vesentlig redusert og at skroget ikke kan bli slik det opprinnelig var grunnet feilens art. Klageren mener det i tillegg må vektlegges at båten er selvbygd, jf. uttalelse fra verkstedet.

På denne bakgrunn krever klageren prinsipalt erstatning på kr 42 187,- for utbedringskostnadene. Subsidiært har klageren nedlagt påstand om heving av kjøpet med tilbakebetaling av kr 350 000,-. Det kreves renter.

Innklagde avviser klagerens krav. Innklagde er av den oppfatning at det må anses påregnelig med utgifter ved kjøp av en gammel båt. Særlig skader eller feil ved skroget. Innklagde bemerker at påklagde feil ikke er dokumentert å påvirke båtens sjødyktighet eller dens funksjonalitet. Videre mener innklagde at utbedringskostnaden er beskjeden i forhold til kjøpesummen.

Innklagde mener uansett at det må vektlegges at feilen først ble påvist ett år etter overtakelsen og etter at klageren hadde krasjet båten. Innklagde finner at det foreligger en sannsynlighetsovervekt for at de påklagde skadene har oppstått som følge av krasjet, ikke eventuelle feil på skroget.

Innklagde er videre av den oppfatning at det uansett er reklamert for sent. Han viser til kjøpers generelle undersøkelsesplikt etter overtakelsen Videre mener innklagde at skaden burde ha blitt oppdaget umiddelbart etter at båten krasjet sommeren 2014, men at klageren i stedet ventet til desember 2014 for å undersøke skaden.

Forbrukertvistutvalget går i sakssammendraget ikke nærmere inn på partenes anførsler enn det som fremgår ovenfor. Utvalget har mottatt samtlige saksdokumenter og har satt seg inn i disse.

II. Sakens gang. Påstand.

Saken ble ved klage av 18.12.2014 brakt inn for Forbrukerrådet, som den 22.12.2014 første gang henvendte seg skriftlig til innklagde. Saken ble henlagt som uforlikt ved Forbrukerrådets brev av 22.4.2015, og klagerens begjæring om innbringelse for Forbrukertvistutvalget er datert 22.4 s.å. og er rettidig. Oversendelse fra Forbrukerrådet til Forbrukertvistutvalget skjedde ved ekspedisjon av 27.4.2015.

Klageren har nedlagt påstand om at innklagde skal betale ham kr 42 187,- i erstatningsoppgjør. Subsidiært har klageren nedlagt påstand om at innklagde skal betale ham kr 350 000,- i hevingsoppgjør. Det kreves renter.

Saken ble lagt frem i Forbrukertvistutvalgets møte den: 13.10.2015

III. Utvalget ser slik på saken:

Kjøpet ble i den foreliggende sak inngått mellom private. Saken skal således vurderes etter kjøpsloven av 13. mai 1988 nr. 27 (kjl.), jf. lovens § 1 første ledd.

Selv om tingen er solgt «som den er» eller med lignende forbehold, foreligger det en mangel etter kjl. § 19 første ledd dersom selgeren har gitt uriktige opplysninger eller har holdt tilbake viktige opplysninger om tingen, eller dersom denne ved kjøpet var i vesentlig dårligere stand enn kjøperen hadde grunn til å regne med.

Hvorvidt tingen er mangelfull skal vurderes ut fra forholdene ved leveringen, jf. kjl. § 13 første ledd, jf. § 6 eller § 7, samt § 21 første ledd.

For ordens skyld bemerkes det at mangelansvaret er objektivt, noe som innebærer at en selger kan bli ansvarlig selv om selgeren ikke var klar over de forhold som utgjør mangler.

Utvalget har ingen holdepunkter for at innklagde har gitt uriktige opplysninger eller holdt tilbake viktige opplysninger om båten. Vurderingen blir derfor om båten er i vesentlig dårligere stand enn det klageren hadde grunn til å regne med etter kjøpesummens størrelse og forholdene ellers.

Klageren har gjort gjeldende at båten er mangelfull som følge av sprekker på skroget. Innklagde har anført at sprekkene har oppstått etter at klageren kolliderte med båten. Selv om anførselen er logisk, må utvalget legge avgjørende vekt på de skriftlige uttalelsene fra Fridlund Plast og Båt AS. Det følger av disse at sprekkene på skroget mest sannsynlig har oppstått som følge av for tynt laminat og muligens kvaliteten på laminatet. Utvalget legger uttalelsen til grunn, og finner det sannsynliggjort at laminatet er befengt med en svakhet. Spørsmålet er deretter om denne svakheten med påfølgende sprekker medfører at båten er i vesentlig dårligere stand enn det klageren hadde grunn til å regne med etter kjøpesummens størrelse og forholdene ellers.

Etter en helhetsvurdering har utvalget kommet til at de påklagde feilen ikke utgjør en kjøpsrettslig mangel. Det er på det rene at som kjøper av en 19 år gammel båt må man påregne reparasjoner av et visst omfang. Videre vektlegges det at klageren ikke har fremlagt dokumentasjon som gir noen holdepunkter for at feilen utenom påvirker båtens sjødyktighet. Det må i tillegg vektlegges at båten var opplyst selvbygd jf. kjøpekontrakten. Klageren måtte på den bakgrunn påregne feil utover hva som ville være påregnelig ved en fabrikkprodusert båt. Videre finner utvalget at utbedringskostnadene ikke kan anses uforholdsmessig tatt i betraktning kjøpesummen og det generelle kostnadsnivået ved vedlikehold av båt. Endelig vektlegges det at feilen er utbedret uten tilsynelatende følgefeil.

Utvalget bemerker at manglende garanti fra verkstedet i liten grad er egnet for å belyse hvorvidt reparasjonen var vellykket. Utvalget viser til at selger kan gi garanti som gir kjøper rettigheter utover vanlig mangelsbeføyelser. Hvis det var slik at feilen ikke kunne utbedres eller utbedringen ville bli mangelfull plikter verkstedet å opplyse om dette.

Utvalget kan på denne bakgrunn ikke se at feilen utgjør en kjøpsrettslig mangel. Klagen tas ikke til følge.

IV. Konklusjon

Forbrukertvistutvalget fatter slikt vedtak:

Klagen tas ikke til følge.

Vedtaket er enstemmig.

Av advokat Eirik Teigstad

Jeg heter Eirik Teigstad og er én av ni advokater og fullmektiger i Advokatfirmaet Teigstad AS. Jeg har noe bilteknisk bakgrunn fra tidligere. Vi hjelper deg med reklamasjonssaker etter bilkjøp og bilsalg. Vi er biladvokater i TV2 Broom og Bilforumet.

Kontakt oss