Drosjesjåfør ville heve – fikk ikke medhold i retten

Dette er en dom fra lagmansretten fra 2007. Kjøper som var en drosjesjåfør krevde heving av bilkjøpet. Bilen hadde motorstopp og det tok over 3 uker før feilen var funnet og reparasjon utført. Det ble vektlagt at kjøper hadde brukt bilen i over ett år og at rettingen ble foretatt innen reimelig tid. Det ble ikke lagt mye vekt på at kjøper var drosjesjåfør.

Vi har skrevet mange forskjellige artikler der hvor kjøper ønsker å heve bilkjøpet og få pengene tilbake. Du kan blant annet lese denne lengre artikkelen om å heve bilkjøpet. Dersom du vil lese mer om heving i forhold til kjøpsloven kan du lese denne artikkelen. Har du kjøpt en bruktbil oppfordrer vi deg til å lese mer om dette i artikkelen om heving av bruktbilkjøp.

---

Dommen fra lagmansretten 

Saken gjelder krav om heving som følge av vesentlige mangler ved kjøp av bil i næring.

Mohammad Aqil hadde kjørt drosje siden 2000 og kjøpte den omtvistede bilen til bruk i drosjetrafikk da han fikk løyve til selv å drive drosjenæring i 2005. Valget falt på en Mercedes-Benz Viano 2,2 TDI «ekstra lang», en åtteseters kombinert «minibuss». Kjøpekontrakt ble inngått 28. januar 2005 med Bertel O. Steen Asker og Bærum AS (heretter Steen), og levering fant sted i midten av mai samme år.

Aqil fremmet snart klager på forhold ved bilen som han var misfornøyd med. Den 13. juni 2005 ble rattet justert etter at det hadde stått med et utslag på ca 30 grader når forhjulene pekte rett fremover. Utkjørt distanse var da 11.641 km. Den 27. juli 2005, ved kilometerstand 24.600, ble de to treseters seteradene byttet ut etter klage på vedvarende knirking lokalisert til setene. Den 2. september 2005 byttet Steen dekkene foran, idet disse viste skjev slitasje. Samtidig ble forbindelsesstenger for stabilisator foran skiftet. På det tidspunkt hadde bilen kjørt 34.342 km. Etter kjørte 47.453 km, den 14. oktober 2005, ble såkalte «take up device» seteskinner skiftet ut foranlediget av ny klage på knirkelyder fra setene. Ved utkjørte 54.591 km den 1. november 2005 ble lysenhet på høyre side foran skiftet etter konstatert vanninntrengning. Samtidig ble det angitt at «ulyd forstilling» som var tatt opp ved forrige verkstedbesøk, nå var OK ifølge Aqil. Ved 62.678 km den 30. november 2005 ble det foretatt oppsmøring for å bøte på seteknirk og knirk i understell. 13. januar 2006 ble lysenhet på venstre side foran skiftet grunnet vanninntrenging. Bilen hadde da gått 75.207 km. Brukket vindusviskermekanisme ble skiftet den 24. januar 2006 ved 80.403 km.

Den 1. februar 2006 reklamerte Aqil skriftlig og krevet heving, alternativt et prisavslag på 20 %. Som grunnlag for kravet påberopte han knirking i baksetene, spenningsfeil i hovedlysene som resulterte i hyppige pæreskift, ulyder i understell foran, rust på bagasjeluken, feil ved drivstoffmåler og dekkslitasje foran som følge av forstillingsfeil.

Den 13. februar 2006, ved kilometerstand 85.000 ble forstillingen ettersett og dekkskifte foretatt. Ved 115.292 km, angitt dato 1. mai 2006, ble motorens turbolader skiftet. Umiddelbart etter ble forbindelsesstenger til stabilisator foran og batteri byttet. Fredag 26. mai 2006 bestilte Aquil verkstedtid da han hadde fått motorstopp under kjøring. Mandag, 29. mai 2006 ble bilen levert på verksted. Ny motorstyreenhet ble bestilt og montert og bilen tilbakelevert den 14. juni 2006. Kilometertelleren viste da 122.818.

Den 12. juni 2006 reklamerte Aqil på ny i brev og krevet heving idet han viste til at forrige brev ikke hadde bragt noen positiv utvikling og at bilen nå hadde stått på verksted «i mer enn 2 uker, og problemene ser ikke ut som løst enda». 15. juni 2006 oppsto på ny problem med motoren. Denne gangen oppsøkte Aqil et annet Mercedesverksted, men ble henvist tilbake til Steen. Dagen etter, en fredag, kom Aqil tilbake til Steens verksted. Påfølgende mandag ble det bestilt nye dyser fra Tyskland, og bilen var klar ca 23. juni 2006. Det fremgår videre av dokumentasjonen i saken at bilen var inne til test hos Bertel O. Steen Autostern AS grunnet motorstopp den 27. september 2006, kilometerstand 143.985, men uten påvist feil eller årsak.

Med unntak av dekkskiftet 13. februar 2006 som Aqil betalte halvparten av, er samtlige verkstedregninger i forbindelse med foranstående dekket av Steen.

For øvrige enkeltheter vises til lagmannsrettens merknader nedenfor.

I brev 20. og 30. juni 2006 fastholdt Aqil gjennom sin advokat hevningen av kjøpet og tok ut forliksklage. Etter forgjeves megling henviste Bærum forliksråd saken til tingretten ved beslutning 7. november 2006.

Asker og Bærum tingrett avsa 30. mars 2007 dom med slik domsslutning:

1	Mohammed Aqils kjøp av Mercedes Benz Viano reg. nr. BR 15781 heves og Bertel O. Steen Asker og Bærum AS betaler til Mohammed Aqil kr 405.080,- kronerfirehundreogfemttusenogåtti mot retur kjøretøyet.

2	Bertel O. Steen Asker og Bærum AS betaler saksomkostninger til Mohammed Aqil med kr 56.625,- – kronerfemtisekstusensekshundreogtjuefem inklusive merverdiavgift.

Bertel O. Steen Asker og Bærum AS har anket dommen til Borgarting lagmannsrett. Ankeforhandling er holdt 6. mars 2007 i Borgarting lagmannsretts hus. Ankende part var representert ved sin prosessfullmektig. I tillegg var Hans Jørgen Lærum til stede i medhold av tvistemålsloven § 213 annet ledd og avga forklaring. Ankemotparten møtte med sin prosessfullmektig og avga forklaring. Foruten Hans Jørgen Lærum ble det avhørt 4 vitner. Om bevisføringen for øvrig vises til rettsboken.

Den ankende part, Bertel O. Steen Asker og Bærum AS, har i hovedtrekk anført:

Det bestrides at de påberopte forhold gir grunnlag for heving av kjøpet.

Motorstoppene ble diagnostisert og utbedret innenfor den rett selgeren har til å foreta retting. Det er ikke dokumentert motorfeil etter at dysene var skiftet i juni 2006. Funnet av et limaktig stoff på tanken i forbindelse med NAF-undersøkelsen 14. november 2007, og de konsekvenser dette måtte ha hatt, kan ikke Steen hefte for.

Klagemålene vedrørende forstilling og dekkslitasje gjelder ikke mangler i kjøpslovens forstand, men må tilskrives Aqils bruk av bilen og vanlig slitasje.

Det er ved vederlagsfri kontroll ikke påvist noen feil ved drivstoffmåleren.

Klagene på vanninntrenging, dårlig kontakt m.v. i lyktene kan mest sannsynlig tilskrives uautorisert montering av Xenonlamper, et forhold som Steen ikke kan svare for.

De angitte problemene med knirkelyder i seter og forstilling er ikke mangler i kjøpsrettslig forstand, men en konsekvens av valgt konstruksjon.

Rustdannelsen på bakluken er tilbudt rettet vederlagsfritt, noe som med fordel kan kombineres med et vanlig servicebesøk på verkstedet.

Heller ikke samlet sett utgjør de påberopte forholdene et vesentlig kontraktbrudd, jf. kjøpsloven § 39 (1).

Subsidiært gjøres gjeldende at den ankende part ved et eventuelt restitusjonsoppgjør må godskrives et beløp oppad begrenset til kr 1,65 pr. utkjørt kilometer som godtgjørelse for den nytte ankemotparten har hatt av bilen.

Det er nedlagt slik påstand:

Prinsipalt:

1.	Bertel O. Steen Asker og Bærum AS frifinnes.

Subsidiært:

2.	Ved restitusjonsoppgjøret innrømmes ankende part godtgjørelse for den nytte ankemotpart har hatt av bilen fastsatt etter rettens skjønn og oppad begrenset til NOK 1,65 per kjørte kilometer på restitusjonstidspunktet.

I begge tilfelle:

3.	Bertel O. Steen Asker og Bærum AS tilkjennes sakens omkostninger med tillegg av lovens forsinkelsesrente fra forfall og til betaling skjer.

Ankemotparten, Mohammad Aqil, har i hovedtrekk anført:

Tingrettens dom er riktig.

De dokumenterte svikt ved angjeldende bil representerer vesentlig kontraktbrudd fra den ankende parts side, og dermed en rett for Aqil til å heve kjøpet, jf. kjøpsloven § 39 (1).

Sviktene omfatter blant annet

–	Ulyder i understell foran i bilen

–	Skjevhet i forstillingen. Skjevheten har forårsaket ekstra slitasje på dekkene.

–	Sjenerende knirking i setene

–	Rust på bagasjeluken

–	Svikt ved drivstoffmåleren

–	Fuktighet i lamper

–	Bilen har stanset flere ganger uforvarende under drift i trafikken

Bilen ble solgt til bruk i drosjetrafikk, noe de tilbakevendende problemene, driftsusikkerheten og langvarige verkstedsopphold gjorde den uegnet til. Med de påviste feil er det på det rene at bilen som Aqil hadde kjøpt led av klare mangler i kjøpsrettslig forstand jf. kjøpsloven § 17 (2) a og b, jf. § 17 (3).

Hevingsadgangen er i behold etter kjøpsloven § 36 (1). Det kan vanskelig sees at de påberopte manglene er tilfredsstillende avhjulpet. Under enhver omstendighet er det klart at dette ikke er skjedd uten vesentlig ulempe for Aqil.

Ved fastsetting av det beløp som skal godskrives selgeren i henhold til kjøpsloven § 65 (1), må det tas hensyn til de betydelige problemene som dette bilholdet har påført Aqil, og den tilleggsavgift m.v. som Aqil ble påført da den omtvistede bilen ble tatt ut av drosjetrafikk pr. 11. april 2007. Kr. 1,65 pr kilometer ligger uansett betydelig over det rimelige.

Det er nedlagt slik påstand:

1.	Tingrettens dom stadfestes.

2.	Mohammad Aqil tilkjennes sakens omkostninger for begge rettsinstanser med tillegg av lovens rente fra forfall og til betaling skjer.

Lagmannsretten er kommet til et annet resultat enn tingretten og bemerker:

Det er tilfellene av motorstopp som fremstår som det klart vesentligste av de forhold Aqil har påtalt. Første gang dette inntrådte, var etter det opplyste 26. mai 2006, og etter levering på verksted 29. mai 2006 var bilen ute av drift for en periode på vel 14 dager. Foranlediget av foretatt test ble ny motorstyreenhet bestilt og montert. Dette var øyensynlig ikke rett løsning på problemet, og utskifting av dyser ble foretatt, slik det fremgår ovenfor. Dette bringer driftsstansen opp i til sammen ca 3 uker, noe som må anses som en følbar ulempe for en drosjeeier.

Det er ingen indikasjon på at den ankende part og verkstedet ikke har foretatt tester, delebestillinger og utskiftninger så raskt som mulig. I lys av dette og det forhold at bilen på dette tidspunkt hadde gått i drosjetrafikk i over ett år, og tilbakelagt over 120.000 kilometer, finner lagmannsretten at både denne rettingen, og de øvrige rettinger, ut fra en samlet vurdering må anses foretatt innen rimelig tid, jf. kjøpsloven § 37 (1) og uten vesentlig ulempe for Aqil, jf. kjøpsloven § 36 (1). Det bemerkes i denne sammenheng at Aqil ved å samle opp noen av sine mindre klagemål kunne redusert antallet verkstedbesøk.

De etterfølgende tilfellene av motorstopp, henholdsvis 27. september 2006, og under prøvekjøringen foretatt av vitnet Midtveit i oktober 2007, kan ikke begrunne noen annen konklusjon. I sistnevnte tilfelle kunne motorproblemene tilbakeføres til tilstedeværelsen av «et limaktig stoff» på dieseltanken. Heller ikke motorstoppen i september 2006 kan anses å ha hatt samme årsak som den som inntrådte i slutten av mai 2006. Lagmannsretten har i denne sammenheng også notert seg at det ved garantiutløpstesten 16. januar 2007, kilometerstand 168.152, ikke var anmerket noe annet under avsnitt 300 Motor enn at oljenivået var på minimum. Motorproblemene gir således ikke grunnlag for heving av kjøpet.

De påberopte skjevhetene i forstillingen har manifestert seg i behov for utskifting av forbindelsesstenger til stabilisator. I kommentaren til garantiutløpstesten er stabilisatorstag foran anbefalt reparert grunnet slakk i ledd. Lagmannsretten anser det ikke godtgjort at dette representerer noe mer enn normal slitasje. Den særskilte dekkslitasjen foran kan mest sannsynlig tilbakeføres til opprinnelig spissing av forhjulene, som kan lede til slike utslag under norske forhold. Aqil har fått nye dekk og spissingen er ifølge vitnet Aamodt redusert med 50%. Rattutslaget på 30 grader som ble rettet ved verkstedbesøk 13. juni 2005 skyldtes ifølge vitnet Aamodt ytre påvirkning – styrestagene var bøyd – og ikke fabrikasjonsfeil. Dette punktet har heller ikke Aqil tatt med ved senere angivelser av svikt og mangler.

Lagmannsretten finner ikke at Aqil har ført bevis for at det har heftet en kjøpsrettslig mangel ved frontlyktene. Det må anses mest sannsynlig at de påberopte problemene med fukt skriver seg fra feil montert deksel og/eller konsekvenser av den ettermontering av Xenonlys som Aqil lot foreta. Lagmannsretten finner ikke å kunne bygge på at nevnte ettermontering skjedde på anbefaling fra vitnet Jon Tønnessen slik Aqil hevder. Under enhver omstendighet er lyktene skiftet vederlagsfritt.

Lagmannsretten legger til grunn at den påberopte funksjonssvikten i drivstoffmåleren ikke har manifestert seg på ny. Videre bygger lagmannsretten på at rustdannelsen ved skiltet på bakluken er av begrenset omfang og at den er tilbudt utbedret vederlagsfritt.

Lagmannsretten legger etter bevisførselen til grunn at knirkelydene fra seter og ulydene fra understellet foran skyldes konstruktive faktorer og en avveining av funksjonelle hensyn. Setene er regulerbare både i seg selv og ved forskyvning på gulvmonterte skinner. Understellet foran er forsynt med gummiforinger. Lydene representerer etter lagmannsrettens skjønn ulemper, men ikke mangler. Steen har strukket seg langt for å søke å avhjelpe ulempene.

Det er på det rene at bilen ble solgt til bruk i drosjetrafikken og at den ankende part var informert om det. Etter lagmannsrettens syn har dette liten eller ingen betydning for mangelsvurderingen, jf. kjøpsloven § 17. Bilen var ikke spesielt utrustet eller forsterket med tanke på drosjemarkedet, selv om den plassmessig utpekte seg som en slags «maxitaxi». Dette måtte Aqil være klar over. Avgjørende for spørsmålet om bilen led av mangler som kunne gi hevingsrett, blir derfor om den holdt den kvalitet som kunne kreves av en privatbil av denne typen.

Etter lagmannsrettens skjønn er det klart at heller ikke de øvrige påberopte forhold, verken hver for seg eller sett i sammenheng med motorproblemene, utgjør mangler som gir Aqil rett til å heve kjøpet. Dels dreier det seg om forhold som kan tilbakeføres til alminnelig slitasje og heller ikke på annen måte avviker fra akseptabel kvalitet, dels om helt ordinære garantiarbeider vel innenfor selgers avhjelpsadgang, og dels om forhold som Aqil selv må svare for. På alle aktuelle punkter har den ankende part utbedret eller tilbudt seg å utbedre de påtalte forholdene. Feilene har etter lagmannsrettens skjønn heller ikke hatt en slik karakter eller inntrådt så hyppig at risiko for manglende driftssikkerhet i tiden fremover kan bringe hevingsspørsmålet i en annen stilling.

Det kan etter lagmannsrettens skjønn ikke forstås som en erkjennelse fra Steens side om hevingsrett at verkstedbesøkene stort sett skjedde uten kostnad for Aqil.

Anken har ført frem, og den ankende part har vunnet saken fullstendig. Lagmannsretten finner at Mohammad Aqil bør erstatte Steens fulle saksomkostninger for begge instanser, jf. tvistemålsloven § 180 første ledd og § 180 annet ledd, jf. § 172 første ledd. Lagmannsretten har ikke funnet grunnlag for å gjøre unntak fra hovedregelen i sistnevnte bestemmelse.

Ifølge omkostningsoppgavene utgjør samlet salærkrav fra den ankende parts prosessfullmektig kr 150.000,-. Lagmannsretten finner at summen ligger innenfor det som må anses nødvendig for å få saken betryggende utført, jf. tvistemålsloven § 176. I tillegg kommer kr 35.867,- til dekning av utgifter til faktisk og juridisk utdrag samt NAF-rapport og kr 20.640,- i rettsgebyr. I tillegg er medtatt 50% av verkstedregning fra Bertel O. Steen Kristiansand med kr 30.000,-. Lagmannsretten kan ikke se at sistnevnte beløp kan rubriseres som omkostninger i saken her og pådømmer derfor ikke dette kravet.

Dommen er enstemmig.

Domsslutning:

1.	Bertel O. Steen Asker og Bærum AS frifinnes.

2.	I saksomkostninger for tingretten og lagmannsretten betaler Mohammad Aqil til Bertel O. Steen Asker og Bærum AS 206.507 – tohundreogsekstusenfemhundreogsyv – kroner med tillegg av lovens rente fra 2 – to – uker etter at dommen er forkynt og til betaling skjer.