Selger reparerte ved å sette inn ny motor – kjøper fikk ikke heve

Selger reparerte ved å sette inn ny motor – kjøper fikk ikke heve

Dette er en gammel dom fra lagmannsretten. Kjøper kjøpte en ny bil. Etter bare 130 km fikk bilen en rådelagerskade. Selger satte inn en fabrikkny motor, en såkalt «short motor». Lagmannsretten kom til at dette var tilstrekkelig retting. Det forelå ikke en mangel og kjøper hadde dermed heller ikke rett til å heve bilkjøpet.

Vi har skrevet mange artikler om å heve bilkjøp som du kan lese dersom du er interessert. Hovedartikkelen vår om å heve bilkjøp finner du her. Du kan også lese en lengre artikkel om heving av bilkjøp i forhold til kjøpsloven her. Dersom du har kjøpt en bruktbil og lurer på hvordan du skal gå frem for å heve kan du lese mer om det ved å trykke på lenken


Dommen fra lagmannsretten

I mai 1982 inngikk Paul Svarstad avtale med Auto 1923 A/S om kjøp av en Opel Ascona. Ved stevning av 16. juni 1983 reiste Paul Svarstad sak mot Auto 1923 A/S med påstand om hevning av kjøpet.

Sunnfjord herredsrett avsa dom i saken 18. desember 1984 med slik slutning:

«1. Avtale mellom Auto 1923 A/S og Paul Svarstad av 22.5.1982 om kjøp av Opel Ascona heves.

 

2. Svarstad tilkjennes kr. 14 700 – fjorten tusen syvhundre – i saksomkostninger.

 

3. Oppfyllelse skjer innen 14 – fjorten – dager – fra forkynnelsen.»

 

Angående sakens nærmere sammenheng og hva partene gjorde gjeldende for herredsretten, vises til dommen.

Auto 1923 A/S gjør i det vesentlige gjeldende det samme som for herredsretten.

Auto 1923 A/S erkjenner at det oppsto en motorskade på bilen etter ca. 130 km kjøring. Det forelå imidlertid en mangel som helt ut kunne avhjelpes ved utskifting og innsetting av ny «short motor». Det er vist til General Motors spesielle salgs- og garantibestemmelser – som gjelder for kjøpet, og som kjøperen fikk utlevert – og til kjøpslovens § 49. Auto 1923 A/S har holdt seg til kontrakten ved den motorskade som oppsto, og har endog gått lenger enn det som var nødvendig. Istedenfor utskiftning og reparasjon av det som var defekt har man satt inn fabrikkny «short motor», slik at alt som overhodet kunne tenkes å være blitt berørt er nytt. Slike short motorer produseres av motorfabrikkene som en egen enhet. Bare bunnpanne og topplokk var igjen av den opprinnelige motor. Det er tilsvarende fremgangsmåte som blir nyttet ved bilfabrikker hvis det oppstår lignende skader ved f.eks. prøvekjøring av motoren. Arbeidet er utført på helt ut tilfredsstillende måte på firmaets spesialverksted, og de sakkyndiges uttalelser og målinger viser dette. Fremgangsmåten er vel kjent og representerer en fullgod avhjelp av den mangel som oppsto. Innsetting av ny «short motor» medfører ingen verdiforringelse av bilen. Det vises også i den sammenheng til hva de oppnevnte sakkyndige har uttalt. Hvis ikke fullgod utskifting av «short motor» aksepteres vil hele ordningen med avhjelp etter kontrakten og kjøpslovens § 49 være illusorisk.

Det Svarstad ble lovet av firmaets leder Thorolf Fredriksen – som personlig tok seg av denne sak – var at motoren skulle bli fullgod. Det må være helt på det rene at det forholder seg slik. Når det gjelder at Hjalmar Erdal, den gang ansatt ved selskapets avdelingskontor i Førde, skal ha lovet ny motor, så benektes dette. Det er anført at Erdal – som ikke har møtt som vitne for lagmannsretten – benektet å ha gitt slikt tilsagn, da han forklarte seg for herredsretten. For øvrig gjelder det her mer et terminologisk spørsmål, idet skifting av «short motor» til dels betegnes som innsetting av ny motor – selv om ikke alle komponenter er skiftet. For øvrig lå en slik reklamasjonssak utenom hva Erdal tok seg av og utenom hans fullmakter – hvilket også Svarstad, i tilfelle, må ha forstått. Det har også formodningen mot seg at Erdal skulle ha gitt uttrykk for at hele motoren skulle skiftes. Det ville bl.a. være i strid med nevnte spesielle salgs- og garantivilkår fra General Motors – og den praksis som følges. Det ville også være blottet for sunn fornuft å bytte ut ikke skadde deler. For øvrig var Paul Svarstad klar over å ha fått igjen en bil reparert etter den inngåtte kjøpsavtale, hvoretter han kjørte bilen ca. 11 000 km.

Når det gjelder øvrige anførte mangler, så gjøres gjeldende at fløyten ble ordnet ved reparasjonen. Dette var forøvrig ingen mangel som kunne gi grunnlag for å heve, og etter kontrakten kunne den utbedres. At en tennplugg løsnet er vanskelig å forklare – selv om slikt kan skje. Det må imidlertid ha vært relativt problemfritt å skru den på plass. Det har ikke skjedd noen skader i forbindelse med tennpluggen, og forholdet kan under enhver omstendighet ikke gi grunnlag for å heve kjøpet. Når det gjelder spørsmålet om motornummer i den nye «short motor», så er det vist til at slikt ville bli innpreget. Bruddet mellom partene var grunnen til at dette ikke ble gjort. Heller ikke dette forhold kan gi grunnlag for hevning.

Det gjøres videre gjeldende at det ikke er grunnlag for anførselen om dårlig trekkraft eller andre feil med motoren. Det er bl.a. vist til at bilen ble kjørt fra Bergen til Nordfjord av selskapets folk, og at den fungerte helt normalt. Det er videre vist til at bilen ble kontrollert og kjørt av verksmester Hovland – sammen med Svarstad – og at Hovland fant at alt var i orden. Det er også vist til NAF-test fra april 1983, som viser at motoren var normal (i orden). Det vises sluttelig til de sakkyndiges undersøkelser av bilen i januar 1986. Bilen hadde da stått i flere år, og hadde bare gjennomgått vanlig service – tilsvarende 10 000 km-service før den ble solgt. Målingene og de sakkyndiges konklusjoner er derfor relevante for bilens motor da kjøpet ble hevet. Resultatet var særdeles tilfredsstillende og bedre enn man normalt finner på helt nye motorer. Den nye kjøperen har da heller ikke hatt noen problemer med bilen. Det er konkludert med at det ikke er ført det ringeste bevis for slike mangler som Svarstad har gjort gjeldende.

Når Svarstad har ment at trekkraften var dårlig og at det var «rykk og napp» i forbindelse med kjøringen, så må psykologiske faktorer ha spilt inn. Svarstad har hatt en negativ innstilling til bilen etter det som skjedde med motoren, og når det gjelder fløyten og tennpluggen. I den utstrekning det kan ha vært «rykk og napp» er forklaringen antagelig Svarstads overgang til en ny bil med mindre trekkraft i forhold til vekten – samt overgang til forhjulsdrift. Det er gjort nærmere rede for den tekniske bakgrunn for denne anførsel. Hvis det her skulle være årsaker som er knyttet til bilen forøvrig, så har det i tilfelle bare vært spørsmål om mindre justeringer – og grunnlag for hevning foreligger ikke.

Det anføres videre at det ikke er gitt andre tilbud om omlevering enn det som gjaldt ny Opel Ascona mot betaling av ytterligere kr. 5 000,- – et tilbud som Paul Svarstad ikke godtok. For øvrig hadde Hjalmar Erdal heller ikke fullmakt til å gå inn på avtaler om slike ordninger. Det hevdes at Erdal bare henviste til Fredriksen angående mulige ordninger. Det kan være at Erdal har diskutert forskjellige muligheter, men det har ikke kommet til noen avtale. Subsidiært er anført at spørsmålet om omlevering ved hjelp av brukte biler under enhver omstendighet er et avsluttet kapitel, og som ikke kan gi grunnlag for å heve. Det er vist til at det ble forhandlet om ny bil, og da dette ikke førte frem ble kjøpsavtalen hevet ut fra påståtte mangler.

Auto 1923 A/S har lagt ned slik påstand:

«Den ankende part frifinnes og tilkjennes saksomkostninger for herreds- og lagmannsretten.»

Paul Svarstad har vist til herredsrettens avgjørelse og begrunnelse. Han har i det vesentlige gjort gjeldende det samme som for herredsretten.

Det er vist til at det oppsto motorsammenbrudd etter bare ca. 130 km kjøring, og at det klart nok forelå en vesentlig mangel. Bilen ble transportert til Voss og deretter videre til Auto 1923 A/S sitt verksted i Bergen, uten at det i den sammenheng ble avtalt noe nærmere. Da Svarstad kom tilbake fra sin tur til Stavanger oppsøkte han firmaet og konfererte med Fredriksen. Samtalen gjaldt lånebil som han fikk til disposisjon – og det ble ikke konferert om reparasjon av bilen. Først da Svarstad snakket med Erdal i Førde og ble lovet ny motor, så godtok han dette. Det er vist til Svarstads partsforklaring og herredsrettens bevisvurdering. Erdal var salgssjef og måtte ha stillingsfullmakt til å kunne inngå slik avtale. Det er bl.a. vist til at det var Erdal som skrev under på at firmaets ledelse hadde godkjent kjøpekontrakten. I alle fall var Svarstad i god tro og Erdal var legitimert til å inngå avtale. Avtalen innebar at det skulle skiftes inn en fullstendig fabrikkny motor. Det som skjedde var at det ble satt inn ny «short motor», hvilket bare er en komponent av en fullstendig motor. Det foreligger da en vesentlig mangel som berettiger til å heve. Det anføres også at innsetting av en «short motor» ikke representerer en fullgod avhjelp av motorskaden. Selv om man skulle akseptere fremgangsmåten teknisk, så skjer det ikke full økonomisk gjenopprettelse. Både markedspris og innbyttepris blir redusert for en ny bil som får satt inn «short motor» etter motorhavari. Det er vist til vitneforklaring fra bilteknisk konsulent Thorstein Haug, som har anslått prisreduksjonen til kr. 10 000,-. Det foreligger en vesentlig mangel som gir grunnlag for hevning. Subsidiært anføres at selv om verdireduksjonen ikke skulle finnes å være vesentlig, så foreligger det grunnlag for hevning etter kjøpslovens § 43 annet ledd – idet selgeren uten urimelig oppofrelse kunne skaffet mangelfri gjenstand.

Det gjøres videre gjeldende at bilen hadde flere andre mangler etter at ny «short motor» var satt inn. De forskjellige mangler må ikke vurderes enkeltvis, men ut fra en totalvurdering når det gjelder om vesentlighetskravet er oppfylt, jfr. Krüger side 175. Det er anført at bilen har «hoppet ut av gear» ved to anledninger, at fløyten er blitt utløst noen ganger når tenningen ble slått på, og at en tennplugg løsnet og falt ut. Bensinforbruket hevdes også å ha vært klart høyere enn normalt. Det ble også lovet å skifte bensinpumpe ved en anledning, uten at dette ble gjort. Videre manglet det motornummer på den innsatte motorkomponent. Den mest vesentlige mangel var imidlertid at bilen hadde dårlig trekkraft og at den gikk med «rykk og napp». Det er vist til partsforklaring og til vitneforklaring fra Sigrid Svarstad. Det anføres at Paul Svarstad er en god og erfaren bilfører, og teorien om at motorvanskelighetene må knytte seg til overgang til bil med mindre motorytelse og forhjulsdrift er uholdbar. Når det gjelder verksmester Hovlands testing av bilen så skjedde dette bare over en strekning på ca. 10 km. Angående NAF-testen så fant den sted et halvt år etter at kjøpet var hevet. Testen tok heller ikke spesielt sikte på de mangler som her er gjort gjeldende. Hva angår de sakkyndiges målinger og uttalelse, så bestrides disse i og for seg ikke. Det er imidlertid gått flere år før undersøkelsene ble gjort, og bilen var ikke slik i 1982. Bilen hadde gjennomgått en «service», og man vet ikke nærmere hva dette innebærer. Den foreliggende sakkyndige uttalelse avsvekker ikke Svarstads reklamasjon. Det er vist til herredsrettens bevisbedømmelse når det gjelder motorproblemer, og anført at denne bevisbedømmelse bl.a. må bygge på de sakkyndige domsmenns observasjoner i forbindelse med at de kjørte bilen da saken var oppe for herredsretten. Det hevdes at de påberopte mangler i alle fall etter en totalvurdering er vesentlige, og gir grunnlag for hevning. Subsidiært er det også her vist til kjøpslovens § 43 annet ledd, i.f.

Det er videre gjort gjeldende at Paul Svarstad fikk tilbud av Hjalmar Erdal om ombytting av biler. Det gjaldt først å bytte inn i en Opel Ascona som var kjørt 1 000 km og videre i en Opel Ascona som var kjørt 3 000 km. Paul Svarstad aksepterte disse tilbud. Erdal måtte ha stillingsfullmakt til dette. I alle fall var Erdal legitimert, og Paul Svarstad var i god tro. Det forelå således bindende avtale som ikke ble oppfylt av Auto 1923 A/S. En slik fragåelse av avtale representerer et vesentlig mislighold, som gir hevningsrett når det gjelder det opprinnelige kjøp.

Paul Svarstad har lagt ned slik påstand:

«1. Herredsrettens dom stadfestes, dog således at renter av saksomkostningene tilkjennes med 15% fra 15.3.85 til 31.1.86 og 18% fra 1.2.86 til betaling skjer.

 

2. Paul Svarstad tilkjennes saksomkostninger for Gulating lagmannsrett.»

 

For lagmannsretten har Torolf Fredriksen og Paul Svarstad avgitt partsforklaring. Det er avhørt 4 vitner. De oppnevnte sakkyndige har avgitt forklaring. Det er foretatt slik dokumentasjon som rettsboken viser.

Lagmannsretten er kommet til et annet resultat enn herredsretten.

Det er på det rene at bilen etter ca. 130 km kjøring fikk en rådelagerskade og at bilen da måtte taues til Voss og videresendes til Auto 1923 A/S sitt verksted i Bergen. Det som her skjedde representerte en vesentlig mangel. Etter kjøpsavtalen gjaldt også General Motors spesielle salgs- og garantibestemmelser. Det vises til herredsrettens gjengivelse av disse bestemmelser. Ut fra avtaleforholdet hadde således Auto 1923 A/S rett til utskifting av defekte deler – innen den ramme som angis i kjøpslovens § 49. Det legges til grunn at Torolf Fredriksen i en samtale med Paul Svarstad sa at bilen ville bli satt i fullgod stand. Det er ikke fremkommet noe som viser at Paul Svarstad motsatte seg slik reparasjon og det legges til grunn at han i alle fall stilltiende har akseptert dette. Det ble imidlertid ikke gitt nærmere opplysninger på hvilken måte motoren skulle settes i fullgod stand. Paul Svarstad har anført at han ble lovet ny motor av Hjalmar Erdal, og at det var dette han godtok. Det er på det rene at det ble skiftet såkalt «short motor» og at denne var fabrikkny. Det er i noen grad et terminologisk spørsmål hva man legger i skifting av ny motor. En fullstendig motor består foruten av motorkomponentene «short motor» også av topplokk og bunnpanne, men det er opplyst at enkelte – også innen bransjen – betegner skifting av «short motor» som skifting av motor. I den utstrekning Erdal har gitt uttrykk for at det ville bli skiftet ny motor, så finner ikke lagmannsretten at han med dette har ment også topplokk og bunnpanne. Skaden lå i short motoren og det synes usannsynlig at Erdal skulle ha gitt tilsagn om skifting av komponenter som ikke kunne være berørt av den oppståtte skade. En slik utskifting ville være unødvendig – forutsatt at selve utskiftingen av short motoren er korrekt utført og representerer en fullgod avhjelp. Det finnes etter dette ikke godtgjort at Svarstad har krav på utskifting i større grad enn hva som var nødvendig for å bringe motoren i fullgod stand.

Lagmannsretten er videre kommet til at innsetting av ny «short motor» representerer en fullgod avhjelp av motorskaden. Etter de opplysninger som foreligger er alt som kunne tenkes å være berørt av skaden blitt skiftet ut med fabrikkny komponent. Lagmannsretten har ved sin vurdering bygget på den uttalelse som er avgitt av de oppnevnte sakkyndige, og hvor det heter:

«I. Shortmotor generelt:

Shortmotor er en motorkomponent som leveres fra fabrikk til montasje i nybilproduksjonen eller til reparasjoner.

Shortmotoren består av følgende deler: motorblokk, veivaksel, rammelager, råder, rådelager og stempler med fjærer.

Ved eventuelle mangler og feil på motorblokk, veivaksel, rammelager, råder, rådelager eller stempler er det faglig sett ingen bedre måter å utbedre ovennevnte feil og mangler på enn ved å bytte inn en shortmotor.

Det er ingen forskjell på en shortmotor som monteres inn i bilen når den produseres og på den som byttes inn ved reparasjoner.

Feil ved deler i en shortmotor som blir oppdaget ved prøvestanden i fabrikken blir utbedret ved å bytte inn en shortmotor.

Reparasjonsmetoden er å betrakte som bytting av hvilken som helst motorkomponent som f.eks. forgasser, fordeler, starter, dynamo, register, topplokk osv. Dersom reparasjonen utføres av en fagutdannet bilmekaniker er den like betryggende faglig sett som om den blir utført i fabrikken.

  1. Er arbeidet med innsetting av denne shortmotoren utført på en tilfredsstillende måte?

Den 9.1. d.å. ble omhandlede Opel Ascona 1,3 S C chass. nr. WOL000087C1213341 utlånt av nåværende eier Hans Dale til undertegnede for besiktigelse og kontroll.

Vognen ble prøvekjørt og deretter ble motoren besiktiget og testet ved Biltekniske Konsulenters Byrå’s anlegg i Møllendalsveien 15.

Det ble målt dynamisk kompresjon på motorscope og sylinderlekkasje med sylinderlekkasjemåler.

Verdiene ved sylinderlekkasjemålingen var som følger:

Sylinder nr. 1 2,5%

Sylinder nr. 2 2,5%

Sylinder nr. 3 2,5%

Sylinder nr. 4 2,5%

Konklusjon:

Prøver, tester og målinger viser at arbeidet som er utført ved innsetting av shortmotoren må bedømmes som særdeles tilfredsstillende.

Motorens funksjoner og ytelser viser absolutt topp resultater.»

Lagmannsretten er etter dette enig i at monteringsarbeidet er korrekt utført og at innsettingen av «short motor» representerer en fullgod teknisk avhjelp.

Det er videre anført at selv om det skulle foreligge en teknisk sett fullgod avhjelp, så representerer ombyttingen et lyte ved bilen som gir seg utslag i verdireduksjon. Lagmannsretten er ikke enig i dette syn. Når det teknisk sett har funnet sted en helt ut fullgod avhjelp, så er det heller ikke reelt sett noe grunnlag for verdireduksjon – og dette må være avgjørende. Slik retten har oppfattet de sakkyndiges forklaringer, så deler de sakkyndige rettens oppfatning.

Når det gjelder de øvrige påberopte mangler skal bemerkes:

Mangelen med fløyten ble utbedret og gir ikke grunnlag for hevning. Når det gjelder tennpluggen som falt ut, så forårsaket den ikke spesielle skader. Den ble skrudd på igjen og forholdet gir ikke grunnlag for hevning. Når det gjelder manglende motornummer, så vises til korrespondanse hvor det bekreftes at slikt nummer skulle preges inn. Det var bruddet mellom partene som var grunnen til at dette ikke ble gjennomført. Angående spørsmålet om skifting av bensinpumpe, så knyttet den fremkomne uttalelse seg til at det skulle foretas skifte av bensinpumper på en bestemt type Ascona. Da det viste seg at Svarstad ikke hadde denne type Ascona, så var heller ikke skifting aktuelt. Når det gjelder anførselen om for høyt bensinforbruk er det ikke fremkommet opplysninger som gir holdepunkter for mangler i den sammenheng. Når det gjelder anførselen om at bilen har hoppet ut av gear, samt angående dårlig trekkraft og kjøring i «rykk og napp», så finner ikke lagmannsretten at det er godtgjort mangler ved bilen. Lagmannsretten finner at det må legges avgjørende vekt på undersøkelser og tester m.m. av bilen, hvor det ikke er funnet noen mangler. At Svarstad har oppfattet det slik at bilen bl.a. hadde dårlig trekkraft og gikk med «rykk og napp», kan bl.a. bero på overgang til bil med større vekt i forhold til motorytelse og overgang til forhjulsdrift. Lagmannsretten legger da vekt på at bilen ble prøvekjørt av verksmester Hovland etter at Svarstad hadde gjort gjeldende nevnte mangler. Det ble ikke funnet noen uregelmessigheter. Det vises også til NAF-testen som viser at motoren ble funnet normal (i orden) – herunder at kompresjonen var «OK» – og at drivverk, herunder gear, var iorden. Det vises også til den tidligere gjengitte uttalelse fra de oppnevnte sakkyndige, hvorav fremgår at motorens funksjoner og ytelser viste absolutt topp resultater. Selv om det gikk lang tid fra kjøpet ble hevet til de sakkyndiges undersøkelse, så finnes resultatet relevant for de motormangler som er påberopt – idet bilen, etter det opplyste, bare har gjennomgått en vanlig service.

Det er videre anført at kjøpet kan heves fordi Auto 1923 A/S har brutt inngåtte avtaler angående omlevering i form av to brukte Opel Asconaer. Slik lagmannsretten ser det har forskjellige løsninger vært drøftet, men det finnes ikke å være tilstrekkelig grunnlag for å kunne bygge på at man var kommet frem til bindende avtale angående ombytting i brukt Ascona.

Anken har etter dette vunnet frem. Lagmannsretten finner at saken har frembudt slik grad av tvil at det var fyldestgjørende grunn for den tapende part å se rettens avgjørelse. Lagmannsretten har – på bakgrunn av at Svarstad fikk et gunstig tilbud om ny bil mot å betale ytterligere kr. 5 000,- – vært i tvil om unntaksbestemmelsen i tvml. § 172 annet ledd bør anvendes i det foreliggende tilfelle, men er blitt stående ved å anvende denne bestemmelse. Saksomkostninger blir således ikke tilkjent, verken for herredsrett eller lagmannsrett, jfr. tvml. § 172 annet ledd og § 180 annet ledd.

Dommen er enstemmig.

Domsslutning: 

1. Auto 1923 A/S frifinnes.

 

2. Saksomkostninger tilkjennes ikke verken for herredsrett eller lagmannsrett.

 

 

Av advokat Eirik Teigstad

biladvokat

Jeg heter Eirik Teigstad og er én av syv advokater i Advokatfirmaet Teigstad AS. Jeg har noe bilteknisk bakgrunn fra tidligere. Vi hjelper deg med reklamasjonssaker etter bilkjøp og bilsalg.

Spørsmål om reklamasjon etter bilkjøp eller bilsalg?

Send en uforpliktende henvendelse til advokatene i Advokatfirmaet Teigstad AS dersom du har spørsmål om heving, prisavslag og erstatning.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.