Uriktige opplysninger – forbruker fikk heve bruktimportert bil fra Tyskland

Uriktige opplysninger – forbruker fikk heve bruktimportert bil fra Tyskland

Dette er en gammel dom fra lagmannsretten, men den er likevel interessant. En person kjøpte en 7 år gammel bruktbil og fikk prisavslag med kr 25000. Det viste seg nemlig at bilen – i motsetning til det selgeren hadde opplyst – var importert brukt fra Tyskland. Selv om brukstiden der bare var halvannen måned, la lagmannsretten til grunn at privatimporterte bruktbiler generelt lå lavere i pris, og at den aktuelle bil ikke var noe unntak. Tilfellet ble regulert av kjøpsloven idet forbrukerkjøpsloven enda ikke hadde trådt i kraft. Kjøper fikk adgang til å heve bilkjøpet. Ønsker du å lese mer om å heve bilkjøp, kan du trykke på denne artikkelen. Vi har skrevet en mer konkret artikkel om heving av bilkjøp i forhold til kjøpsloven her.


Dommen fra Lagmansretten

Dommen fra lagmansretten

Ved kjøpekontrakt 12. januar 1991 kjøpte Jan Andersen en Mercedes Benz 280 SE av Borg Bilsenter AS som senere er infusjonert i BOS Holding AS (heretter kalt BOS som står for Bertel O. Steen). Bilen var produsert i november 1983 og registrert første gang i Tyskland 20. desember 1983. Den ble importert til Norge som brukt utenom det vanlige bilforhandlerapparat – såkalt privatimportert – og er stemplet inn ved Oslo Tollsted 7. februar 1984. 16. april 1984 ble den registrert første gang i Norge. Da Andersen kjøpte bilen sto kilometerstanden på 147000. I kjøpekontrakten ble prisen angitt til kr 198500,- eksklusiv omregistrerings- og årsavgift. Andersen leverte en innbyttebil hvor prisen ble oppgitt til kr 130000,-.

Etter noen måneder tok Andersen gjennom advokat opp spørsmålet om å heve kjøpet pga. vesentlige mangler. En av de påberopte mangler var at selger på forespørsel fra Andersen hadde opplyst at bilen ikke var privatimportert, hvilket den i ettertid har vist seg å være.

Jan Andersen tok ut stevning 2. desember 1992 hvor han krevde prisavslag med kr 45600,- pga. den unnlatte informasjon om at bilen var importert brukt. Andre mangler ble ikke gjort gjeldende. For byretten la Andersen ned slik påstand:

1. Borg Bilsenter A/S dømmes til å betale et beløp begrenset oppad til kr 45600,- eller etter rettens skjønn med tillegg av 18 % renter p.a. fra 12/1 1991 og til betaling skjer.
2. Borg Bilsenter A/S dømmes til å betale sakens omkostninger.

Saksøkte påstod seg frifunnet og tilkjent saksomkostninger.

Sarpsborg byrett avsa dom 6. mai 1993 med slik domsslutning:

Borg Bilsenter A/S dømmes til innen 2 – to – uker å betale til Jan Andersen kr 25000,- – kronertjuefemtusen 00/100 – med tillegg av 18 – atten – % renter pr. år fra 12. januar 1991 og til betaling skjer.

Hver av partene bærer sine saksomkostninger.

Borg Bilsenter A/S har i rett tid påanket byrettens dom og Jan Andersen har tatt til motmæle.
Ankeforhandling ble holdt i Sarpsborg 21. september 1994. BOS Holding AS møtte med sin prosessfullmektig og sousjef Gunnar Vignes var til stede under ankeforhandlingen, jf tvistemålsloven § 213 annet ledd. Jan Andersen møtte med sin prosessfullmektig og avga forklaring. Det ble ført fire vitner, sousjef Gunnar Vignes, direktør Yngvar Paus fra Råbekken Auto AS, som er en del av BOSkonsernet, teknisk konsulent Dag Edvardsen fra NAF og konsulent Tore Simonsen fra Biltilsynet i Fredrikstad. Dokumentasjonen fremgår av rettsboken.

Saken står i det vesentlige i samme stilling som for byretten. Saksforholdet og partenes anførsler fremgår av byrettens dom og det som nevnes i det følgende.

Den ankende part, BOS Holding AS har lagt ned slik påstand:

1.BOS Holding AS, tidligere Borg Bilsenter AS, frifinnes.
2.Jan Andersen tilpliktes å erstatte BOS Holding AS, tidligere Borg Bilsenter AS, sakens omkostninger for byretten og lagmannsretten.

Ankemotparten, Jan Andersen har lagt ned slik påstand:

1. Sarpsborg byretts dom av 6. mai 1993 stadfestes for så vidt angår prisavslagets størrelse.
2. Jan Andersen tilkjennes sakens omkostninger såvel for byretten som for lagmannsretten.

Den ankende part, BOS Holding AS, har i det vesentlige gjort gjeldende:

Ved salget til Jan Andersen ble det opplyst at bilen ikke var bruktimportert. Borg Bilsenter kjente den gang ikke til at bilen første gang var registrert i Tyskland, men dette var noe man kunne bragt klarhet i ved henvendelse til biltilsynet. Det erkjennes at det ble gitt en uriktig opplysning.

Dengang importerte bilforhandlere ikke bruktbiler fra utlandet, de ble importert privat. Når bilen er privatimportert kan det være usikkert hvor langt bilen er kjørt i Tyskland og om den der har vært utsatt for kollisjoner. Denne usikkerhet førte i sin tid til at privatimporterte bruktbiler fra Tyskland generelt sett lå noe lavere i pris. Det generelle anslaget som er gitt fra NAF på pluss minus 15 % er ikke særlig dramatisk, men er allikevel for høyt. Direktør Yngvar Paus ved Råbekken Auto som har nær kontakt med markedet har anslått den generelle prisforskjellen til å være på 5 %, men dette er under helt andre forutsetninger enn i vår sak.

I dag importerer også bilforhandlere bruktbiler. Det gjelder særlig dyrere bruktbiler som det er mangel på i Norge. Man importerer biler hvor man kan følge bilens historie i Tyskland, noe som er mulig på grunn av datateknikken. Da er det ikke prisforskjeller mellom norske og tyske bruktbiler. Det er denne sammenligningen som er relevant i vår sak.

Det bestrides at det foreligger en mangel ved den aktuelle bil, ihvertfall er det ingen mangel som kan føre til prisavslag. Retten kan ved vurderingen ikke bygge på generelle synspunkter, men må foreta en konkret vurdering av den bilen som ble solgt til Jan Andersen. Om det foreligger en mangel som kan føre til prisavslag må vurderes på bakgrunn av situasjonen i 1991. Denne bilen hadde ikke noe verdiminus i 1991 bare fordi den opprinnelig var registrert i Tyskland. Tysklandsperioden var bare på halvannen måned. Det er ikke noe grunnlag for å anta at det i denne korte perioden skjedde noe ekstraordinært i Tyskland, hverken at bilen er kjørt spesielt langt eller at den der har kollidert. Etter importen i 1984 har bilen gått 7 år i Norge og ved salget til Andersen var kilometerstanden på hele 147000. Bruktperioden i Tyskland er bare på 2 % av bilens levetid totalt. I 1991 dreiet det seg om en velbrukt bruktbil. For denne bilen er det ingen usikkerhet med hensyn til Tysklands-tiden som kan ha betydning for prisen. Som et bimoment må det dessuten legges vekt på at Borg Bilsenter var Mercedesforhandler. Det reduserer den risiko som ellers kunne ha representert et verdiminus.

Det er Jan Andersen som har bevisbyrden for at det foreligger noe verdiminus, og verdiminuset må være klart og påviselig. Det er ikke ført noe bevis for at det er noe verdiminus for saksgjenstanden i denne sak.
Den ankende part har bestridt at bilen ble solgt til Jan Andersen for kr 228000,- som var den prisen som bilen opprinnelig ble utbudt for. Etter forhandlinger ble prisen avtalt til kr 198500,- pluss avgifter.
Den ankende part mener at byrettens saksomkostningsavgjørelse er korrekt i forhold til det resultat byretten kom til.
Ankemotparten, Jan Andersen, har i det vesentlige gjort gjeldende:

Man må ta utgangspunkt i kjøpsloven § 18, nr. 1 om at mangelsreglene også gjelder når tingen ikke svarer til opplysninger som er gitt og «som kan antas å ha innvirket på kjøpet». Jan Andersen ville ikke ha kjøpt bilen hvis han hadde visst at den var bruktimportert fra Tyskland. Derfor spurte han om dette spesielt. Som mange andre i markedet ville han ikke kjøpe en bil som det kunne knytte seg noen usikkerhet til. Derfor vil han holde seg til den del av markedet for brukte Mercedeser hvor bilen opprinnelig var importert ny til Norge. § 18 er en objektiv regel for opplysninger gitt om tingen. Det hjelper ikke at bilen bare vper ikke at bilen bare var registrert i Tyskland i halvannen måned.

Det avgjørende må være at bilen i motsetning til det selgeren sa på forespørsel, var registrert første gang i Tyskland. Jan Andersen ville ikke ha en bil han ikke kjente forhistorien til uansett kjørelengde og registreringstid i Tyskland. § 18 er regelen om hva som regnes som en mangel, men regulerer ikke følgene. Opprinnelig ønsket Jan Andersen å heve, nå er det prisavslag som kreves. Hjemmelen for det er kjøpsloven § 38. Det er en allmenn oppfatning i markedet at det er et verdiminus ved biler importert brukt fra Tyskland, det gjelder uansett kjørelengde m.v. i Tyskland. Dette er et verdiminus som skal kompenseres. Vitnet fra NAF har i retten anslått verdiminuset til pluss minus 15 %, tidligere er det av en annen fra NAF skriftlig gitt et anslag på 15-20 %. Direktør Paus, som må regnes som subjektiv, har også akseptert et generelt verdiminus selv om han mener det bare er på 5 %.

Prisavslaget skal stå i forhold til en ting som er kontraktsmessig. I dette tilfelle ble bilen solgt for kr 228000,-. Etter Jan Andersens forklaring må dette legges til grunn ved vurderingen av prisavslaget. Det svarer også til summer man kan gjenfinne påført Borg Bilsenters kontraktseksemplar og som er fremlagt i saken.

Syv måneder senere fikk Jan Andersen bilen taksert hos Bertel O. Steen i Oslo. Det ble da gitt korrekte opplysninger om at bilen var registrert første gang i Tyskland. Taksten lød på ca kr 150000,- og med en innbyttepris på ca kr 120000,-. Selv om bilen da var gått ytterligere ca 40000 km er avviket fra kr 228000,- så stort at et prisavslag på kr 25000,- som byretten har gitt, er godt innenfor et rimelig skjønn.

Når det gjelder saksomkostninger hevdes det at det er uriktig som uttalt i byrettens dom at saken har vært presentert unødvendig komplisert ut fra det faktum og de rettsregler som ble påberopt for byretten. Byrettens omkostningsavgjørelse med anvendelse av § 172, annet ledd, er uriktig. Ut fra den påstanden som ble nedlagt for byretten ble saken vunnet, man inviterte byretten til et skjønn som også ble utøvd. Da er saken helt ut vunnet og § 172 første ledd skal anvendes. Det er vist til Tore Schei: Kommentar til tvistemålsloven, bind I side 251.
Lagmannsretten er kommet til samme resultat som byretten, og skal bemerke:

Etter lagmannsrettens mening er det Jan Andersen som har bevisbyrden for at bilens pris var kr 228000,- og ikke kr 198500,- som det står i kontrakten, og at denne bevisbyrde ikke er oppfylt. Det legges således til grunn at bilen ble solgt for kr 198500,- pluss omregistreringsavgift kr 4000,- og årsavgift kr 1150,-.

I forhold til kjøpsloven § 18 har BOS Holding erkjent at det faktisk ble gitt en ukorrekt opplysning når det ble oppgitt at bilen ikke var importert brukt fra Tyskland. Spørsmålet er om dette har innvirket på kjøpet. Jan Andersen hevder selv at han ikke ville ha kjøpt bilen hvis han hadde fått opplyst at bilen første gang var registrert i Tyskland. Med de opplysninger som foreligger om det generelle syn i markedet på privatimporterte bruktbiler, er det ikke noen grunn til å tvile på at dette var Andersens oppfatning. Såvidt skjønnes er heller ikke dette bestridt fra BOS. Det legges derfor til grunn at § 18 kommer til anvendelse.

Om Jan Andersen av denne grunn kan kreve prisavslag er avhengig av om vilkårene i kjøpsloven § 38 er til stede. Hans eventuelle subjektive oppfatning om hva han ville gitt for bilen hvis han hadde fått korrekte opplysninger om bilens forhistorie, er ikke avgjørende. § 38 er en objektivt preget regel hvor utgangspunktet er markedsprisen. Det kan være vanskelig å finne frem til en markedsverdi når det dreier seg om en brukt gjenstand. Hvorvidt det da foreligger en mangel som kan føre til prisavslag må vurderes skjønnsmessig på grunnlag av mangelens betydning. Man er også henvist til mer skjønnsmessige vurderinger når mangelen består i at selgeren har gitt uriktige opplysninger om tingens egenskaper. Skjønnet må gå på mangelens betydning for verdien, dvs. forholdet mellom bilens faktiske verdi og den verdien den ville hatt om den var importert ny fra Tyskland slik at all bruk etter dette var skjedd i Norge. Man må søke å finne en skjønnsmessig beregnet omsetnings- eller bruksverdi etter mest mulig objektive kritierier. Det betyr at hvis det forhold at bilen første gang var registrert i Tyskland ikke gir seg utslag i noen relevant verdiendring, er det heller ikke rom for noe prisavslag.

Det som blir avgjørende i den foreliggende sak er etter lagmannsrettens syn hvilken pris bilen kunne vært solgt for på leveringstidspunktet med korrekte opplysninger om bilens forhistorie. Vurderingen må som nevnt bli skjønnsmessig. Etter lagmannsrettens mening kan man for brukte Mercedeser si at det har vært et delt marked. Lagmannsretten legger som byretten til grunn at det er en utpreget holdning i markedet som går i disfavør av privatimporterte bruktbiler fra Tyskland og at dette generelt virker prisdempende i forhold til andre bruktbiler. Grunnen til dette er den usikkerhet som knytter seg til manglende opplysninger om bilens bruk i Tyskland. Det er fra BOS fremholdt at denne usikkerhet nå er eliminert for de biler BOS selv importerer brukt fra Tyskland. Man er svært nøye med å kjøpe biler som forhandleren i Tyskland har fulgt i dens levetid der. Den vekt BOS nå legger på dette viser etter lagmannsrettens syn at slike opplysninger har stor betydning for markedet. BOS har da også bekreftet at det for privatimporterte bruktbiler på 1980-tallet var en annen markedsverdi enn for tilsvarende biler kjøpt nye og deretter brukt i Norge. Men – gjøres det gjeldende – dette gjelder ikke for den aktuelle bilen fordi man nå kjenner til dens historie, bruken i Tyskland skjedde i bare halvannen måned og bilen var i januar 1991 en 7-år gammel og godt brukt bil.

Lagmannsretten er enig med BOS i at man må foreta en konkret vurdering av om den aktuelle bil er noe mindre verdt. Det er ingen opplysninger om vanlig eller gjennomsnitlig registreringstid og kjørelengde for privatimporterte bruktbiler, men lagmannsretten legger til grunn at den aktuelle bil hører med blant de beste som ble importert fra Tyskland. Mot dette må markedets generelle motvilje mot å yte det samme for en privatimportert bruktbil vurderes. Ved denne vurdering kan man ikke bare legge vekt på rasjonelle argumenter. Mange som er aktuelle kjøpere til en brukt Mercedes vil uansett – for sikkerhets skyld – holde seg borte fra de privatimporterte. En av grunnene til dette er andres generelle uvilje mot slike biler og frykten for at dette vil gi seg utslag i prisen når man selv neste gang skal selge bilen eller bytte den inn. Den enkleste og eneste effektive måte å unngå problemer på, er å holde seg unna slike biler. Det som derfor etter lagmannsrettens syn skjer er at den aktuelle kjøpergruppe blir innsnevret når det dreier seg om en privatimportert bruktbil. Uansett om den aktuelle bruk i Tyskland har vært kort eller lang vil mulige kjøpere tenke seg om to ganger, og de vil i alle fall føle at de har fått et argument i prisdiskusjonen. Dette har generelt sett en prisdempende effekt. Det er vanskelig å komme bort fra at mekanismen bak den generelle prisforskjellen er slik at den får virkning for de fleste privatimporterte biler.

Den aktuelle bil kan ikke sies å være noe unntak. Det er opplyst at den ble kjøpt av Borg Bilsenter 26. mars 1990 og umiddelbart budt ut for salg. Det må legges til grunn at den i hele perioden er budt ut som en ordinær bruktbil, importert ny til Norge og senere brukt her. Allikevel ble den ikke solgt før Jan Andersen kjøpte den i januar 1991. Dette må sees som en lang omsetningstid for en bruktbil. Bilen var altså – av en eller annen grunn – vanskelig å selge i markedet. En slik bil er særlig utsatt for den generelle prisdempende effekt.

Les mer om heving av bruktbilkjøp i denne artikkelen. Artikkelen er også et godt eksempel på at det ikke foreligger noen angrerett ved bilkjøp.

Av advokat Eirik Teigstad

biladvokat

Jeg heter Eirik Teigstad og er én av syv advokater i Advokatfirmaet Teigstad AS. Jeg har noe bilteknisk bakgrunn fra tidligere. Vi hjelper deg med reklamasjonssaker etter bilkjøp og bilsalg.

Spørsmål om reklamasjon etter bilkjøp eller bilsalg?

Send en uforpliktende henvendelse til advokatene i Advokatfirmaet Teigstad AS dersom du har spørsmål om heving, prisavslag og erstatning.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.